En gang måtte pappsen klatre opp og hente meg. Da fikk jeg sele og fikk bare sitte på taket over terrassen. Da jeg var 3 år flyttet jeg til Sandefjord, der var det plutselig gress under potene og småpipps i lufta. Siden min mamma er så redd for meg så beholdt vi selen og fikk løpestreng så jeg kan gå litt rundt men ikke for langt. 

 

Jeg var veldig redd for alle lyder rund meg og løp inne hele tiden men det bråkete leketøyet de har her i huset det syntes jeg var veldig spennende så da fikk jeg navnet Harley, Før det ble jeg bare kaldt vennen.

 

Fyller år første april og jeg begynner å bli en mer bedagelig og kosete herremann.