EN SMAK AV VÅR!
Kan starte med gårsdagen.
Stakk ned til naboen og var i hans garasje i flere timer, frivillig og ufrivillig.
Først måtte jeg jage en fremmed katt som snoket der. Er jo tross alt min nabo!
Så var det musesjekkerunde, men da kom naboen flere ganger for å prøve å lure meg ut av garasjen sin.
Han hadde vel tenkt seg musestek selv til middag, den sniken.
Jeg gjemte meg bak noen svære greier innerst i garasjen, så han skulle tro at jeg hadde gått hjem, og den gikk han heldigvis på.
Men så gikk dørene igjen, det ble helt mørkt, vipspisp muselort, der var jeg jo innestengt igjen.
I timevis.
Helt til mor kom hjem.
Og når jeg ikke var i velkomstkomiteen, gikk det selvsagt ikke lang tid før mor kom tuslende og slapp meg ut derfra.
Da kom naboen også ut.
Tror han var skikkelig imponert over at jeg fortsatt var i garasjen hans.
Men han bedyret at han hadde lokket og prøvd å lure meg ut i mange timer. Jeg mjauet til mor at det bare var for at han skulle ha musene for seg selv.
Mor var helt enig med naboen at selveste jeg, selveste, var en skikkelig tullepus.
Men det kan de bare være selv, jeg hadde tross alt jaget vekk en pus som prøver seg på å stjele naboen sine mus, det skulle han bare ha visst!
Men jeg slapp i alle fall å gå hjem, mors taxi helt til døren i pusongehuset!
Så var det Kasper da.
Hver dag, når mor er kommet hjem, får han seg tur ut med henne. Da har jeg jo vært ute i timevis, så da får jeg tid og lov til å slappe av inne alene.
Da er det lettere å ta fatt på litt kontorarbeid utpå kvelden i det minste.
Kasper er ikke så glad i å gå på tur, han vil helst sitte på tur, det vil si at han skal sitte på skuldrene til mor.
Men han kommer seg litt hver dag.
Han går stort sett bak mor og rusler etter henne. Akkurat som kattunger gjør i den alderen.
Så har han god tid, mye lukt av skogens dyr og lyd som vinden lager mellom trærne, gjør at han stadig stopper opp og bruker sansene sine.
Og han er skikkelig stolt når han har turt å gå litt, og får komme opp til mor.
Da maler han og smisker en masse med henne.
Og det ryr godbiter ut av lommene hennes, omtrent som en godisautomat.
Og så var det dagen i dag, en liten sansedag for Kasper.
Vi dro på tur til en plass hvor det er mer vårlig enn hjemme.
I snølandskap er det ikke all verden av lukter og lyder, men der våren begynner å stikke seg frem, og skogen våkner etter vinteren, er det en helt annen sanseverden.
Nesten som ett sirkus av lyder og lukter å lære seg å kjenne.
Det skulle Kapser få oppleve i dag.
Men jeg hadde jo vært ute allerede i flere timer, så la meg heller til å sove i sekken, mens Kasper fikk trimme litt.
Kasper var skikkelig forfjamset over alt det rare som kom opp eller ut av snøen. Tror aldri han har vært så våken på noen av våre turer før.
Han måtte snuse på hvert gresstrå, kongle og kvist, og prøvedrikke av vannpyttene. Lytte på hver lyd og ta noen skikkelige magedrag med vårluft inn i den lille nesen sin.
Han var virkelig storimponert over hvilken verden som gjemmer seg under all snøen.
Og ikke minst var det hundrevis av pipser som kvitret fornøyd i trærne, rådyr som løp foran oss.
Rett og slett et sirkus av lyder og lukter for han.
Selv ikke i rastepausen sov Kasper, ikke spiste han opp maten sin heller.
Han hadde det så travelt med å undersøke denne nye verden.
Satt sikkert i en time å lyttet og luktet, tok bare noen få runder for å smakte på gress og mose.
Han kan bare vente i spenning til sommeren, da er gresset og mosen full av små spennende kryp.
Så var han jo selvsagt noen runder bortpå sekken min, bare for å sjekke om jeg fortsatt var der.
Jeg ligger i skyggen og Kasper nyter utsikten i solen. Kasper kikket storøyd på en helt ny verden.
Han trodde nok vi var på en helt annen planet i dag, iallefall når han sendte oss verdens største spørrende pusongeblikk ganske ofte på dagens vårtur.
På hjemturen var jeg uthvilt nok, men da var rett og slett Kasper helt utladet.
Han hadde fått nok av inntrykk, egentlig litt utrolig at det er mulig.
Så da vi byttet plass, krøp han fornøyd oppå sekken, mens jeg viste veien hjem.
Ganske grei fordeling at han går bort på tur og jeg går hjem. Da slipper jeg å ha han tråkkende i halen min.
Da kan jeg fornøyd tasse hjemover med halen stolt til værs.
Selv isete og våte stier gjorde ikke noe, bare jeg slapp å ha Kasper tassende hakk i hæl.
Så nå har jeg funnet ut at våren er iallefall på tur, selv om det er en liten biltur unna fortsatt, så dukker den nok opp om ikke lenge.
Skal innrømme at det var godt å spasere tørr-potet gjennom skogen, sitte på en oppvarmet trerot og lytte etter pipsen.
Vårhilsen fra Jesperpus
