KASPER SIN FØRSTE TUR MED KLØVSEKK
Kasper har som jeg har potert om tidligere behov for egne aktiviteter og utfordringer.
Han ønsker å gjøre noe sammen med noen, og bekreftelser på positive adferd.
I tillegg til rimelig bra høyt energinivå som må ut på en fornuftig måte.
Så da blir det egne turer på han, egne opplevelser, utforinger og god tid sammen med mor.
Kasper trasket med stort mot oppover stien mot fjelltoppen,
helt sikkert på at dagens prøvelse skulle være alle oppoverbakkene
Særdeles godt humør og mye mjauing, var det foran de krøllete pelsbuksene
og stjerten som sto til værs, som halen på det mest elegante stinkdyret,
i mils omkrets, ganske sikkert mange mil.
Pusonge på tur vil si mye ros og mange stopp.
Det skal jo snuses og studeres, og alle inntrykk må lagres omstendelig i rett rekkefølge i orientering hjernen hans. Nå begynner han å bli ganske flink til å orientere seg på tur,
hjemveien snuser han fort opp og husker alle luktene og inntrykk fra oppover turen.
Han går som oftest med strake poter rett hjemover til bilen.
Ellers liker Kapser høyder med oversikt, der kan han sitte lenge å studere de nye omgivelsene han er i.
Kasper har forstått at stiene som alle sauene lager, er pusongeveier, og går lett i vei både foran og bak mor.
At de flotte plankene over myrene er lagt ut for å kunne gå med tørre labber over,
uten så mye som en myrdråpe i potepelsen.
Men det viktigste av alt er å gi han bekreftelse på at han er flink pus, noe han søker hele tiden etter. Bekreftelse på det meste.
Både fordi han er litt usikker noen ganger og fordi han synes han har vært skikkelig flink,
og det er ikke alltid det er så store greia.
Noen ganger kan det bare være tre skritt forbi en litt skummel rot,
andre ganger kan det bare være at han er litt sliten.
men med litt ros, så er han nesten ustoppelig.
Noen ganger tror jeg det bare er fordi han synes han er ekstra pen akkurat den dagen.
Men det er en stor forskjell på meg og Kasper, det er ansiktsuttrykket.
Vi har begge mange uttrykk som vi formidler gjennom ansiktet, men Kasper ser alltid litt mer alvorlig ut- Han har ikke det lille smilet som jeg har, men det betyr ikke at han ikke er like fornøyd som meg.
Han har bare en annen utforming på sin lille snute.
Det er bare at med mitt lille smil så virker jeg så mye mer hæppi, men det er ikke tilfelle.
vi delte noen minner fra denne turen, hvor jeg fikk tilbakemeldinger på at Kasper var trist, sliten, lei og sur.
Noe som ikke stemte, han har bare en annen måte å formidle ting på og et helt annet uttrykk i sitt pusongefjes.
Ingen er like verken inni, eller utenpå.
Dessuten mjauer han omtrent hele tiden når han er på tur, jeg sier ikke så mye som ett pip.
Men uansett så er ikke dette en sminke-blogg eller andetrutt-blogg, selv om vi liker pips, men de er med fjær.
Vi har lov å frese, viser tigerklør og slenge en poteklask når det er nødvendig.
Det er lov å være sliten på tur og trenger en liten hvil.
Men stakkarslig er det ikke.
Kasper er iallefall en kløpper på pauser, og når han ikke vil gå mer,så klatrer han opp på mor,
omtrent alt av klær mor har, er nå full er hull og tigermerker, gjennom bomull og nylon henger det løse tråder i alle retninger etter hans klatreturer opp til skuldrene.
En skikkelig latsabb på 4 kg! mulig mor må investere i rustning, for både lårene og ryggen ser ut som mor,
har vært igjennom en ganske heftig akupunktur time.
Hjem over går det ganske mye fortere, over dobbelt så fort faktisk.
Men da kom også dagens prøvelse ut av sekken til mor, min kløvsekk som Kapser skulle få prøve for første gang.
Litt rart med mer rundt kroppen, men ikke verre enn at det fint gikk an å spasere hjemover med det, syntes nok Kasper.
Tasset stolt avgårde med 3 blåbær og noen blåbærkvister i sekken sin.
Altså det er ikke det at mor ikke klarer å bære de 3 blåbærene med seg hjem.
Men Kasper trenger utfordringer som gir mestring og stolthet.
Og han skjønner godt når han gjør noe som er litt ekstra og mjauer stadig til mor.
løper forbi henne på stien med rompa rett til værs,
og blåbærkvistene holder på å ramle ut av sekken etter noen tigerbyks over steiner på stien..
Det å få arbeidsoppgaver, er sunt i alle fall for en kreativ liten Kasper med masse energi.
Kyrne og sauene nyter de siste beitedagene i år. Kasper er nok ikke helt fornøyd med alt for nysgjerrige sauer.
Men han er kommet seg med saueredselen sin gjennom sommeren,
og vil nok garantert huske disse til neste år.
Så kan dere gjette hvem som ligger på ryggen i bilen hjemover å snorker…
Mjau fra Jesper.
