PUSSELIG VAR FERIEN OVER!
Så rart, her skal jeg ha min første ferie, og så er den over, omtrent før den har begynt føltes det som.
Men den skal i alle fall nytes til siste sekund.
Og det beste er at jeg har flokken rundt meg og vi har det ordentlig avslappende.
Siden hjemreise ble utsatt en dag, og kanskje bare fordi man er på bilferie, må man ha med seg en vellykket punktering, og det ble en hel ekstra hviledag for meg.
Passet meg i grunn purrfekt.
Oppladet og klar for å kjøre hjem.
En siste inspeksjon på kvelden etter kaninene.
Og på avreisedagen, og hvem tror dere det er som sover?
Etter å ha vekket oss alle en hel uke klokka 05.30.
Da sover han – selveste Morgenpus Kasper.
Så ville heller ikke Kasper dra hjem, så trøtt som han var.
Prøvde til og med å overbevise mor om at man kunne ha flere dager ferie, fordi han trivdes veldig godt sammen med bestevennen min.
Påsto og at det var hans bestevenn også. Altså man kan dele på godis, men bestevenner er det straks verre med.
Men skal tenke litt på det, for bestevenn har jo to armer og kan kose med to pusevenner på en gang, så kanskje jeg kan dele litt på min beste bestevenn.
Men mor forklarte han at han måtte labbe seg hjem til Norge, og å tre inn i jobben som lagerassistent, fordi han hadde mange som ventet tålmodig på varene sine hjemme.
Tok med oss finværet hjemover, men ikke varmen, heldigvis.
Stadig stopp fordi bilen er sulten og må ha påfyll.
Kasper er alltid spent på om mor har tatt med seg musepølser ut fra bilstasjonen, mens jeg har bare en grundig sikkerhetssjekk når hun kommer inn bildøren.
Så snart bilen begynner å trille i vei, går Kasper tilbake til sin dvale i buret og sover seg gjennom mil etter mil, og 2 tankfyllinger til.
Da kunne jeg liste meg på tur inn i det hemmelige rommet mitt, uten at han oppdaget meg.
Det er nemlig skikkelig irriterende å sitte på do, så stikker han hodet innenfor dodøren min og lurer på hva jeg driver med.
TULLKATT!
Hva gjør man på do liksom?
Og jeg kan ikke gjøre annet enn å sende han et skikkelig sint katteblikk, og noen fres, og at han kan pelle seg ut snarest.
Ville jo aller helst ha gitt han en skikkelig poteklask, men viktig ærend krever 4 stødige poter.
Kasper fortsatte å sove, sov seg gjennom grensekontrollen til et utland som heter Danmark, hvor jeg faktisk har ganske mange følgere.
Siden det ikke er lov å ta bilder på slike kontroller, kan jeg bare vise bilde av Kasper som fortsatt er i fortsatt i koma, snorket seg gjennom grensesjekken også.
Tror ikke han lirket på en muskel, og damen i uniform påpekte at det var en av de mest avslappende kattene hun hadde sett.
Mor var helt enig, mor måtte bare røre litt på Kasper bare for å sjekke at han ikke hadde daua.
Malmø og Sverige, og til alles overraskelse har Kasper våknet, sovet en hel dag. Omtrent 12 timer i strekk, og våknet av musepølselukt og regnvær. Rimelig fortulla pusongen.
Han så ut som en svimmel grevling, som våknet av vinterdvalen en solrik vårdag, med gjesping og gryntelyder, og sovesveis alle veier og forklemte værhår.
Så for å strekke litt på småpotene hans, som hadde ligget de siste timene i retning burtaket, og dermed helt sikkert ikke hadde en bloddråpe fra kne og opp, eller kne og ned nå som han var våken, så ble det to runder rundt bensinpumpa.
Den var under tak og eneste stedet det ikke regnet, striregnet!
Så ble det tut og mjau videre nordover.
Ja ei stund iallefall. før det ble bom stopp av polisen. Midt på veien sto han, med blinklys og lommelykt og sperret all trafikk.
Mor trodde det hadde vært en alvorlig ulykke.
Men polisen, ja det var ikke lett å forstå han – men som mor forsto. Det var en flokk kyr på veien, kyr, midt om natta. En flokk kyr!
Tenk om han hadde sagt mus, en flokk med mus som skulle fanges, jeg som er ekte musejeger og har nattsyn.
Måtte ha vært litt av en drømmejobb å få, skulle ha utført den i ekte securicatstil, og effektivt ryddet motorveien for enhver svenskmus, under streng politibevoktelse, med milevis bilkø, så jeg kunne jobbe uforstyrret.
Norsk huspus, reddet svensk polis med effektiv musejakt av svensk lausmus på motorvei midt på natten, hadde det stått i neste dagsavis.
Helt sikkert.
Men nei, det var kyr, skikkelig kjedelig.
En hel time ble vi stående der å vente på svenske villkyr, som ikke lot seg fjerne.
Og den samme hele timen satt jeg i framsetet, kikket ut av vinduet etter kuene og drømte meg bort, enn om det ikke bare hadde vært en drøm.
Mjau og mjau hvor kjedelig det er å vente midt om natten, og hvor langsomt tiden går.
Og mor sovna, polisen skulle vekke henne når kuene var forduftet.
Enda vi har verdens beste vekkerklokke i baksetet, Kasper, – men han hadde sovnet igjen.
Bare jeg som satt her og kikket ut i mørket og drømte meg bort i ekte drømmer, mens de to andre var reist til drømmeland.
Turen fortsatte, og jo nærmere vi kom Norge, jo lysere ble det ute.
Tidlig en tirsdags morgen, sånn skikkelig tidlig var vi ved grensen til Norge.
Alle bilene ble stoppet på den norske tollstasjonen også, siden vi hadde vært på langtur, langt utenfor Sverige.
Mor måtte kjøre inn ved det røde lyset, inn for kontroll på tollstasjonen.
Mens mor ristet liv i Kasper og snurret han noen runder, så ligge sveisen hans ble fikset opp i, og igjen lignet han en ekte huspus igjen.
Jeg la igjen en aldeles liten urinprøve, om det skulle være behov for flere analyser fra utenlandsoppholdet vårt, før vi gikk innendørs,
Pass, chip og vaksiner ble studert og sjekket.
Han spurte og grov om forskjellig, og jeg mjauet at jeg hadde vært på musejakt og kaninsafari.
Men lovet på tro og æresmjau, at jeg ikke hadde smuglet noen av fangstene med meg hjem.
Alle papirer var i orden, men det viste jeg jo siden siste tollsjekk, og jeg kunne få lov å komme hjem til Norge igjen.
Hjem til mine venner og tigerskogen og norske ekte villmus.
Da var det bare å telle km til vi ankom mitt eget lille territorium om få timer.
Først en liten tur inn, for mat og drikke, og Kasper måtte fikse pelsen sin, han hadde jo tross alt nesten sovet ett helt døgn.
Så vi dro ut å sjekket alle nye lukter som var kommet hos oss, fra uhøflige forbipasserende gjester.
Kasper måtte innse at feriedagene var over, og det var bare å komme seg innomhus, å breie seg over tastaturet i kjent lagerassistentstil.
Sende ute viktige krypterte meldinger og søk etter helt unyttige ting på nett, gjerne sette pc i flymodus, endre tastarturspråket til inglish, og vri skjermbildet.
Så mor må sette pc på høykant for å klare å lese på skjermen, og så finne ut hvordan skjermen kan snus tilbake.
Lagerassistent var tilbake på jobb i kjent stil. – Alt er som før.
Alt av varebestillinger ble pakket og sendt ut. Og nye varer bestilt inn, snart er han i rute igjen.
Og jeg, var på musejakt selvfølgelig, overrumplende jakt på mus i feriemodus hjemme.
Det gikk bare noen øyeblikk før første var levert hjemme. Den spiste jeg selv.
Kasper fikk ikke smake, før han var ferdig med dagens arbeidsoppgaver.
Fortsatte musejakten til langt på kvelden, helt til jeg ble hentet inn rett før det ble mørkt.
Tenk……. i går var jeg på ferie, og i dag er jeg hjemme. I grunn rart å fundere på.
Som om alt bare var en drøm, ikke bare jakten på svenske villmus, men at jeg faktisk hadde vært på besøk storkompis igjen, og min aller beste bestevenn.
Det kommer jeg til å ha i minnet mitt!
Leeeenge!
En liten filmsnutt HER
Mjau fra Jesperpus.
