DAG 2, I BERGEN.

Bilder mjauer mer en ord, så i dag får dere litt bilder fra dagen og humøret vårt.

Ikke være så vanskelig å forstå hverandre selv om noen mjauer og andre prater.

Noen vil slappe av og andre er en makk, uten å nevne navn.

Men borte som hjemme det poteres ned masse viktige ting på tastaturet.

Det er bare slik, og skikkelig stas å endre språk til polsk og slå på flymodus så mor får litt å tenke på.

Mor hadde ordnet overnatting helt alene, bitte små hus, ja huset var ikke ulikt disse pappeskehusene som jeg har i nettbutikken min hjemme, så små var de.

Og Kasper klaget over hvor dårlig plass det var i sengen,

han fikk klemt seg ned mellom veggen og mor, og fikk nesten ikke puste, så liten plass hadde han faktisk.

Og det var bare en vindusplass, og den var bare akkurat stor nok til meg,

selvsagt begynte Kasper å klage for han ville også sitte å se ut av vinduet når jeg satt der først..

Og mor ga ham lov uten å spørre meg, jeg som tross alt satt der først.

Jeg bare kikket streng på han når han plassert seg på samme stol som meg,

og bemerket ganske tydelig at jeg skulle sitte fremst og se alt først!

Og det gikk selvsagt ikke mange sekunder før han måtte klage til mor,

at han fikk ikke se like bra som meg når han måtte sitte bakerst.

Men sånn var det bare sa mor, enten fikk han sitte slik, eller finne på noe annet.

Og det gjorde han, fant på noen annet hele natten, lekte med pipmuser, baller, grov utover sanden, tråkket i vannskålen og mer…

Neste dag var i alle fall siste innspurt mot selveste Bergen.

Og i Bergen fikk noe annet enn de papphusene mor hadde ordnet!

Og rom helt oppe i pipsuniverset.

Det fløy stadig pips forbi vinduet, hvite og noen grå store, feite bypipser.

Dem var så nært, så nært, at Kasper holdt på å hoppe i vinduet med poter og klør når de sto rett utenfor.

Han både mjauet og hakket tenner samtidig, omtrent som om han så en alt for skummel film…For han så helt sikker for seg alt han kunne klare å finne på med disse pipsene, med fjær i hele hotellrommet vårt.

Men heldigvis var det et solid vindu mellom pips og kasper.

Også var mor en kjapptur ute, og da hun kom tilbake var jeg borte.

Hun lokket og prøvde å lure meg frem fra gjemmestedet mitt. Men måtte pent finne seg i å lete litt.

Rommet vårt hadde et eget lite kattehus nemlig, som mor kalte nattbord.

Her hadde de lagt alt til rette for oss puser, uansett hva dette kattehuset heter. Helt suverent!

Så var det tid for boksignering,

vi måtte sitte alene i bilen før mor kom å hentet oss etter ei lang og kjedelig ventetid.

Så jeg var jo ganske kjapt på poten for å finne heisen opp til alle de så måtte vente på oss.

Så mange folk som hadde kommet, og det setter vi utrolig pris på.

Selv om Kasper var litt sjenert og trøtt etter å vært superhelt hele natta.

Nesten 2,5 timer etterpå sto Kiwi Taxien og ventet på oss, klar til å frakte oss trygt frem til bilen.

og Kasper sov fremdeles….

Altså, jeg bare lurer på en ting.!

Når jeg fanger delikate musebiffer og selvsagt spiser den etterpå, så er det en haug av folk som sier fysj og æsj, og gulp!

Men mor sitter ute blant folk og spiser muselort i alle slags farger og ikke en eneste som bryr seg.

Så merkelige menneskene er, ubegripelig for en skikkelig musejeger å forstå! Jeg vet iallefall hvem som har best sans for et skikkelig gourmetmåltid.

Tacoaften, tacoaften tacoaften, da var det bare å løpe til nærmeste butikk og handle inn…

Så jeg kunne få berget ukas tacobilde. To knips var jo det i boks , tenkte jeg!

Men nå var omsider Kasper våknet, og maset om at han også ville være med.

Men prøvde å forklare at det ikke var plass på stolen til han og den svære halen hans!

Og smiskeræva klarte å overtale mor til å bli med på 1 bilde…..og 2 bilder….

Liksom latet som han var minst like fotogen som meg….helt utrolig.

Det er jo nesten til å spy av slike jyplinger som tror de kan alt…

Det var i alle fall mer enn nok for meg, dette giddet jeg ikke å være vitne til eller få på film.

Selv om de gjorde ett tappert forsøk på et eneste bilde til, og det tillot jeg kun om jeg fikk sitte med ræva til den lille tassen som plutselig var blitt så våken…

Snakk om hermegås!! Han innbiller seg at han klarer å lage samme blikk som meg til og med!

Sånn skal det være, rettigheter må man jobbe hardt for å få, foreløpig har han god plass under senga!

Første hotellet som har ordnet kost og støvbrett til oss. Kanskje de hadde hørt rykter om sandstormen Kasper?

Men mor jublet i alle fall. Tips til alle hotellene, gjør mor glad, sett frem kost og støvbrett!

Nå var det egentlig kveld og avslapping, men Kasper var jo godt uthvilt etter full avslapping i flere timer.

Han la seg sammen med oss, men sukket og klaget over hvor kjedelig vi var.

Før han plutselig var både høyt og lavt.

og lå litt i tursekken…selvsagt, men den vugget ikke like godt som på tur.

Fant fram alle lekene sine og dro dem utover gulvet…

Helt umulig å sove, så jeg satt lenge å kikket fornøyd på speilbildet mitt, før plutselig Kasper dukket inn på venstre rammeside.

Men jeg slappet av og Kasper og mor koste seg med godis.

Dvs hun kaster dem på gulvet og han løper etter dem.