ÅRETS JULETREHENTING 2017
Synes det ikke er så lenge siden, som et helt år siden sist jeg hentet juletre, men nå sier kalenderen at dagen er kommet igjen.
En skikkelig kald førjulsdag, og snøkrystallene knitrer under potene mine når jeg trasker i vei til juletreskogen min. Og Kasper er med, men ikke helt enig i veivalget vårt, og så synes han kjelken min er litt skummel, så han har inntatt skulderposisjonen med utsikt og potevarme. Vil nok heller dra på musesafari.
Fant jo fort et tre som var passelig til kjelken min, men Kasper mente der var alt for lite. Så vi leita videre innover Tigerskogen etter et annet, mens vi småmjauet om hvordan tre vi ønsket oss. Ikke for lite, ikke for høyt, ikke for tynt, ikke for bredt...ja du vet den regla.
Kasper var i alle fall sikker på at han ville ha ett å klatre i og ett som var masse pips i.
For høyt…. For bredt og ingen pips i det… Og ett med for mye sne…
Helt håpløst å finne akkurat det purrfekte treet, så vi endte jammen opp med det første treet vi fant, helt purrfekt, men dessverre uten pips da.
Men slikt kan jeg fikse når det er kommet hjem.
Mens jeg gjorde mitt for å felle treet, synes Kasper det ble litt skummelt og måtte sitte i sikkerhet oppe på skulderposten sin igjen, så han ikke rotet seg under der treet falt ned. Kunne jo ikke risikere at den kattungen havnet under juletreet.
Jammen var det ikke et lite musehull under treet.
Etter å snust grundig rundt roten, og fant vel fort ut at ingen i den familien hadde tenkt å stikke snuten utenfor musedøra på en stund. Men mjauet tydelig til musefamilien at de var hjertelig velkommen hjem i pusongehuset å kikke til treet deres, hele familien og nærmeste slekt.
Så var det bare å få hele det store treet vårt på sleden og dra det hjemover.
Kasper var mer opptatt av alle musesporene, enn treet. Han har jo ikke feiret jul på ekte pusongevis før, så han tror ikke på meg når jeg sier vi har et helt eget tre inne.
Han tror alltid at storebrødre tuller. Men denne gangen tror jeg snuten hans får en annen mjau når han ser hva som dukker opp i stua etterhvert.
En liten hvil før vi fortsetter på turen hjemover, over det hvitkledde jordet, opp bakken og forbi hestene.
En hvil i sola, men den er så langt langt borte, bare strålene vises, all varmen er borte underveis før solstrålene treffer våre lyse kalde snutetipper.
Bare sitte der å høre frosten knitre, og all pipsen som flyr å leter etter mat, her og der i trærne. Snøen fra tretoppene, daler ned mot marken som om noen har kastet glitter ut i luften.
Kasper tar seg en liten museinspeksjon rundt omkring, mens jeg gjør meg klar til siste økte hjem med sleden, nissen og treet vårt.
Matmor skal i alle fall ikke klage på at hun ikke får levert jula helt på dørstokken her!
Og Kasper, ja han sitter ennå nede i skogkanten og venter på julemusa…..
Julemjau fra Jesperpus.
