DET SKJER SPENNENDE TING HOS SMÅKOMPISENE
En av småkompisene som bor her, som egentlig er bare på langtidsbesøk er en hoppe av rasen Nordlandshest, med navnet “Dråpe”
En vakker og snill frøken som er med på det meste og er trivelig å ha på besøk.
Nordlandshest er en av Norges 3 nasjonale hesteraser, en gammel, nøysom og hardfør rase.
I etterkant av krigen og all mekaniseringen i jordbruket ble nordlandshesten utrydningstruet.
I dag står den fortsatt på FAOsliste som utrydningstruet blant annet pga av begrenset genmaterialer.
Så denne hesterasen er liksom i andre enden av skalaen enn oss katter, som det er for mange av.
I grunn litt rart, for denne hesten er minst like flott som oss katter, og liker veldig godt både kos og godbiter. Kan masse triks, som å drasse rundt på mennesker på ryggen eller i vogn bak, både fort og sakte. Kan sikkert masse mer, som jeg ikke kommer på i farten. Men mor sier det er en flott rase som både barn og voksne kan bruke, sånn familiehest i perfekt størrelse.
Jo forresten, den kan drasse rundt med pusonger på ryggen. Og da er jeg omtrent 2 meter nærmere gråspurvene og andre pips i luften.
Den fanger ikke eller kommer ikke hjem med mus eller pips, så den er ganske grei på det området også.
“En overrasket kar som oppdager den lekre frøkna på besøk!”
Nå skal iallefall Dråpe føre rasens og hennes flotte gener videre, da hun er dratt på besøk til en staselig hingst av samme rase, selvsagt.
Går alt som planlagt, skal dere få være med på opplevelsen av å få et lite føll i flokken vår neste sommer.
Neste sommer faktisk, det var skikkelig lang leveringstid på føll, i forhold til kattunger, så regner med at føllet er skikkelig vakkert fra dag 1.
Tenk nesten 1 år for å få et føll, mens en katt kan i verste fall få 3 kull og kanskje 15 nye kattunger allerede første leveåret!
“Dråpemor er som hjemme, mest opptatt av matserveringen”
Skal holde dere oppdatert på hvordan det går med de to turtelduene fremover.
Og jeg sendte Kasper avgårde for å spionere på dem når de fikk hilse på hverandre for første gang.
Men han observerte ingen annen adferd, en hilsing, litt hyl og spising.
Men Kasper var jo ikke helt sikker på hva han skulle se etter, det var jo litt skummelt å ferdes på fremmend plass og være utsendt spion.
Blir vel ikke føll av å spise gress liksom. Eller var det bare beskjeden første dagen.
Ikke vet jeg. Må vel bare være litt tålmodig å dra på noen spionturer til.
Kasper lurer veldig på hva han egentlig skal se etter.
Kan jo spionere litt nærmere også…
Så får vi krysse poter, hover og fingrene for vårt bidrag til fantastisk flott og anvendelig norsk rase, og at det blir et fint resultat mellom to vakre representanter..
Mjau fra Jesperpus.
