HELGEBLOGG
Siden det våres mer og mer ute, prøver vi å dra mye på tur i skogen.
Kasper synes det er skikkelig spennende, nye lukter og lyder.
Men jeg skal innrømme at det er litt slitsomt å ha han tråkkende i halen hele tiden.
Om jeg sitter å snuser ned i et musehull i lyngen, kommer han og tråkker rett over musehullet, full fart videre.
Da kan jeg bare glemme den musebiffen!
Også hjemme begynner det å bli vår, vi bor jo ikke så langt fra Nordpolen tror jeg, det er jo snø her halve året.
Men nå er sommerføret begynt å dukke fram under snøen, og musehusene popper frem langs kornåkeren.
Så da startet jeg like så greit med muselevering innendørs til Kasper, eller rettere sagt, musen kom jo hoppende inn katteluka og Kasper fanget den.
Mor er blitt litt matlei, og liker ikke særlig med mus lenger, ja, allerede i januar var hun matlei av mus.
Men det ser ikke ut som hun lider noen nød ennå.
Og i dag var jeg innom naboen og fanget en mus, men så jo at mor var på kjøkkenet, så da kunne jeg like så godt ligge under vinduet til Kasper å boltre meg med musebiff til frokost.
Sånn er det å være storebror, og sånn er det å være lillebror.
Det er gøy det!
Og etterpå, når jeg hadde spist hele musa og slikket meg grundig rundt munnen, mjauet jeg ved vinduet, om ikke alle de andre kunne tenke seg å komme ut sammen med meg.
Kasper er begynt å få gå litt ut sammen med oss, med sele, et lite bånd og bjelle.
Nå snuser han seg rundt huset, det har han lært.
Og så er det strake veien ned til pipsene, bak garasjen, så nå kan han to veier.
Men var så ivrig etter å komme ned til pipsbrettet og alle de fristende fuglene.
Etter å ha sittet og studert dem i vinduet i flere timer, satte han opp farten, så hadde han ikke tid å løpe rundt dammen, men løp rett ut i vannet og labbet over.
Og det skjedde ikke bare en gang, men flere ganger. Han har ikke lært å se seg for, omtrent som en fuglehund, han bare løper i vei når han ser pispene.
Så da kan vi lokke han med svømmende ender så lærer han vel kjapt å svømme også.
Kasper må og dra på noen turer alene med mor, for at han skal lære seg å bruke alle sansene sine og ikke bare henge i halen min.
Og nå begynner det å gå bedre og han prøver å gå litt selv, til og med foran mor, går han.
Men aller helst vil han gå på stiene i skogen, ute i lyngen synes han det er skikkelig slitsomt å gå.
Noen ganger setter han seg bare ned og blir båret.
Ordentlig babypus altså.
Så fornøyd blir han når mor løfter han opp, skikkelig mammadalt!
Men når han skjønner at det er på tur hjemover er han mer ivrig å gå, og det er ikke vanskelig å se at det er Kasper som er ute å går, med stompen sin i været som ett stinkdyr.
Skikkelig stolt over å få gå fremst å vise vei.
Det er ofte slik at han har gått akkurat den andre veien, så da kjenner han igjen alle luktene på stien og sin egen lukt.
Da vet han at det er rett vei han går, og svinser så lett i vei.
Bare ser seg bak en gang i blant, om mor klarer å holde følge.
Forresten så har Kasper hatt sin første do-tur utendørs, og det kan jeg mjau om at det var ikke særlig populært.
Gjett om Kasper mjauet fælt og var skikkelig sint på at mor ikke hadde dokassen hans med i sekken.
Han gikk rundt og rundt og mjauet og skrek, her var bare fjorårets lyng, ingen kattesand med en vakker duft av lavendel å plassere stompen ned i.
For det klarte han ikke, han er alt for fisefin til å skulle plassere pelsbuksene, og den halvbarberte røvo nedi lyngen gitt. Så han sto og tisset!
Da var i grunn den turen ødelagt, han synes det var nedverdigende å måtte gjøre fra seg i gammel lyng.
Jeg synes de der kattesandprodusentene burde lage en med lynglukt også!
Og i dag ble mor stoppet med bilen.
Hun ble nemlig stoppet av Kattetilsynet, som hadde befaring inne i bilen.
Det endte med at hun ble pålagt å støvsuge, vaske den innvendig, og en bot på 50 dreamies for rot i bilen..
Så da var i grunn helgen nesten over ….
En liten kveldstur i kveld så alle skulle bli trøtte, altså Kasper!
Mjau fra Jesperpus 🙂
