Back

JESPERPUS OG KASPER DAG 3

Dag 3.

Så var dag 3 kommet. Så fint utevær, og inne var vi ferdig med morgenrutiner og lille Kasper hadde sovnet i vinduet. Så da tok jeg meg den lille friheten og dro på en aldri så liten musetur ut i vinterværet og morgensol.

Kasper er alltid sliten etter nattens aktiviteter, og sover alltid så godt i mange timer på formiddagen. Litt rart at han i grunn sover mest om dagen, men det er fordi at katten er ett nattdyr og det ligger i hans instinkter at det skal være slik.

Men han skal få lov å snu døgnet til vår døgnrytme etterhvert. Akkurat nå er ikke det som er viktigst. Når han har pusebabyblund slik, så rekker mor både å blunde litt og gjøre slike mor-ting.

Jeg er i alle fall ute og på min faste runde, kaldt er det også, knitrer i snøen når potene treffer alle krystallene som glitrer bortover marken i morgensolen. Riktig så fint å være ute.

Etter noen timers blund våknet han, og like trøtt i tryne som alltid.

Og jeg er kommet inne å sitter ved siden av han, kanskje han følte på seg at jeg var kommet inn.

Jeg listet meg helt forsiktig inn for å ikke vekke ham, da kan jeg nemlig snuse på ham uten at han oppdager hva jeg gjør.

Kattunger sover ganske mye. Og Kasper må lære så mye hver dag, stadig oppleve nye ting, og blir derfor ekstra sliten.

Det er like slitsomt som å være på fjelltur en hel dag, hver eneste dag.  Derfor er det så godt for han å få sove et par lange gode blunder på dagtid.

Da er han mer opplagt og uthvilt til nye økter og opplevelser.

En av dagens opplevelse for Kasper er å få oppdage gangen også.

Selv om han ikke er helt trygg på mor og far, så er det varme i gulvet der, og ingen steder han kan stikke seg bort. Da får vi også mer plass å bevege oss på.

Han stresser ikke så mye lenger, bare på nattetid, men blir fortsatt redd for brå bevegelser og plutselige lyder. Det er nok at en dør åpnes, så stikker han å gjemmer seg. 

Nå løper han inn på vaskerommet om det er noe skummelt, det er jo den plassen han er vant til, og det er der han har alt det han trenger.

Så det er fint at han vet hvor akkurat det rommet er. Om han plutselig vil på do, så vet han hvor han skal løpe i vei. Så det ikke blir gris i pelsbuksene hans.

Også i dag fikk Kasper være med ut en tur, trygt plassert innenfor jakken til mor, varmt og godt. Der kan han titte litt rundt på pusongeverden min utendørs, men han er mest opptatt av all pipsen i trærne han. Og småkompisene mine får han også se på, tror nok han synes dem var i største laget, for dem kom helt bort til mor, de trodde nok at hun hadde med mat til dem.

Mor og Kasper tusler hjem og inn i varmen, mens jeg tar meg en siste dagstur i Tigerskogen.

Vanligvis når han har vært holdt fast en stund, vil han enten trekke seg unna, eller bare ha mer kos.

Derfor, alltid når han har vært holdt, leker mor med han eller bare koser om han vil det. Leke vil han iallefall alltid, løper etter en tråd med jukse fjær i.

En vakker dag vil han skjønne at de der fjæra skal ikke sitte på en tråd, men på flyvende delikatesser.

Iallfall, får han ikke lov å lure seg unna, og flaksende fjær i tråd får han til å fortsatt være sammen med mor en stund etter at de er kommet inn.

Og avslutter gjerne med godis og litt kos

Men mørke senker seg i Tigerskogen og det er best å komme seg hjem.

Og Kasper er nå begynt å lage hilse lyd når jeg kommer flappende inn kattedøren min. Vi snuser hverandre på snuten nå, så han er nok glad for å få katteselskap innendørs igjen.

Han gjemmer seg ikke nå, i alle fall når jeg er i rommet. Jeg må jo få han til å føle seg velkommen og trygg i sitt nye hjem og familie.

Skjønner godt at han synes det er skummelt med så mange fremmede ting han må lære seg å kjenne. Så det blir min oppgave å fortelle han på kattespråket at han er velkommen, og ikke trenger å sitte kroken, men komme ut å hilse på meg. 

Han er jo allerede litt tøffere siden den første dagen.

Så jeg forteller han med hele min kropp, som er ganske stor og sterk, at det er jeg som er kattesjefen i  dette huset.

Men jeg er ganske snill, og vil vise ham trygghet og jeg vil ikke han noe vondt.

Når jeg skal fortelle han at jeg er en snill pus så her er litt av triksene mine:

– Snuser på Kasper og slikker snuten min.

– Unngår å stirre for mye og ikke går for nært, går i bue rundt han så han ikke skal bli engstelig.

– Snuser på noen leker på gulvet, får å gjøre han nysgjerrig og han ikke skal føle press med blikkontakt hele tiden

– Går sakte for å beholde roen i situasjonen, gjør jeg brå bevegelser så kan jeg skremme han

– Legger med rolig ved siden av han, men magen mot han, ikke hode for da hadde han følt jeg presset meg på han.

(da ser du Kasper også slikker snuten og slenger på en gjesp, for å vise det samme tilbake)

– Jeg vasker poten min, da begynner Kasper også med pelsvask.

– Finner en leke og viser hele magen min mens jeg leker med musen. Kasper er avslappet og fortsetter å vaske seg.

– Så når jeg ser han fortsatt vasker seg, vasker jeg meg også.

– Legger meg på ryggen og strekker potene mot han og inviterer ham til å ta kontakt, men han tør ikke helt ennå.

– Leker litt med leken foran oss, da blir han nysgjerrig, og gjør det samme.

– Møter han med senket hode og noen ganger vrir jeg hodet litt til siden når vi snuser/hilser.

– Strekker kroppen, og kvesser klørne på klorestolpen, mens jeg gjesper. 

Alt dette kalles dempende signaler.  

På videoen er det minst 12 tydelig signaler, jeg gir han med mitt kroppsspråk. Da vet han at jeg bare har gode hensikter og at han kan slappe og stole på meg.

Se om du ser beskrivelsen av signalene jeg gir kasper i videoen nedenfor: 

https://youtu.be/fSTYa0UlqDc?si=GTDWIjOd2oGL08kJ

Etterpå går jeg ut i gangen, som er et nytt rom for Kasper og siden jeg har fortalt at alt er trygt og at han kan stole på meg.

Så kommer han over dørstokken etter meg og får lov å undersøke ennå ett rom, men holder seg ganske så nært meg hele tiden.

Her ute står det en klorestolpe som han er ganske snar med å teste de bittesmå tigerklørne sine, svinger seg opp og ned i stativet, og er strålende fornøyd med nytt leketøy.

Og jeg er jo selvsagt ikke noe dårligere og må jo vise han hvordan det skal gjøres på ekte tigervis. Tror han ble ganske så imponert. For han satt bare nede på gulvet og studerte meg med trill runde små øyne. 

I flere timer denne kvelden var vi sammen og utforsket hverandre og omgivelsene.

Da ble han jammen såpass husvarm at han plompet oppi MIN dokassa og laget en skikkelig pommelomp altså.

Så oppi der skulle ikke jeg med mine fluffy pelsbukser, så jeg tok med meg mor ut på kveldstur, det blei dotur utendørs!

Når vi kom inn var det leggetid for pusongebabyer, og Kasper var sliten etter alt han hadde opplevd i kveld og sovnet tvert av når mor gikk å la han sengen sin.

Helt utslitt var han. Så da kunne jeg gå opp i kurven min for å sove, mens mor ble hos Kasper.

Kasper sov veldig godt, helt til klokken tre i natt også. Da var han skikkelig lei seg. Begynte å stresse rundt og rundt og rope høyere enn han hadde gjort noen netter før.

Mor prøvde å se om han roet seg selv etter en stund.

Men hun vet at dag 3 og 4 kan være en av de vanskeligste dagene, da har Kasper spist og slappet av en gode del og begynner å få overskudd og savnet etter livet, søsknene og mammaen han hadde levd sammen med kjentes i hver eneste lille muskel i kroppen hans i denne fremmede verden.

Kanskje han hadde drømt noe som gjorde at han våknet og begynte å lete og rope i rommet. Etter en ganske lang stund, syntes mor at han måtte roe seg ned, men det var han ikke interessert i, hverken leker eller godis. Og det gikk ikke an å avlede han, Kasper var fast bestemt på å rope høyt nok eller lete lenge nok til noen av det han kjente så godt til dukket opp.

Å stresse slik er ikke bra hverken for hodet hans eller kroppen når han er så liten, så Mor prøvde å holde han i ro med hendene. Noe han overhode ikke var interessert i, og gjorde alt hva han kunne for å komme seg unna, både klorte og bet. Mest fordi han allerede var ganske opphisset av å stresse rundt på leting.

Mor satte på en liten sele, så hun enkelt kunne holde ham i ro uten å måtte holde hardt rundt den lille kroppen til Kasper. Da gikk det ikke lenge før han ga seg, han var nok sliten.

Mor kunne ikke slippe han, og la han fortsette å stresse rundt, hun hadde gitt han allerede lang tid på å roe seg selv, men i stedet ble han bare verre.

Nå holdt hun bare så vidt i selen, for å holde han helt rolig, til slutt roet han seg helt ned, og fikk en helt rolig puls. Han til og med begynte å male litt før han sovnet av på sengen.

Endelig fikk han ro i kroppen sin, ro til å sove og slappe av. Slik han fortjener!

Hver natt klokken 03.00 har han våknet og vært urolig. Kanskje er det rundt det klokkeslettet han har diet når han var mindre, eller koste seg trygt sammen med søsknene sine, før han kom til meg.

Men nå var det morgen og Kasper var sitt gamle jeg, like trøtt om morgen som de andre dagene.

Vi snuste litt før vi gikk inn i stuen og Kasper fortsatte skjønnhetssøvnen i vindusposten etter en god frokost.

Nå som han ligger å sover så godt, så stikker jeg ut en tur, frisk morgenluft blir godt etter en hektisk natt.

Mjau fra Jesperpus.