JEG LÆRER STADIG KASPER MER OM LIVET I TIGERSKOGEN
Nyter dagene utendørs, siden snøen forsvant og det er et snev av varme fra solen. Best å jakte så mye som mulig før det blir masse snø, vinteren har jo allerede gitt hos begge et hint på hva som kommer snart, masse snø, kulde og kalde poter.
Kasper er blitt en dyktig jeger og plukker stadig mus i steinura, som jeg har vist han. En liten hemmelig plass med masse mus.
Så han fått lært seg at tålmodighet må til, og timevis med venting må til, før eller siden dukker musebiffene fram mellom steinene.
Kasper har passert året, og er litt vel stor i bartene noen ganger. Så vi har hatt litt diskusjoner om hva som er lov og ikke lov. Men han bare løper til mor og sladrer hver gang han har fått seg en sånn tigerlærepenge av meg. Men nå tror jeg han har skjønt at slik er utereglene her hos meg.
Ikke alltid jeg orker å leke med han, noen ganger må han altså lære seg å ta ansvar for å holde området musefritt og ikke bare svirre rundt.
Ikke tråkk meg i hælene hele dagen.
Mine mus og dine mus
Har laget usynlige gjerder som han må holde seg innenfor
Ikke bli for stor i bartene, han er og blir lillegutt
JEG er SJEF
Mor har vært sammen med oss både inne og ute og hjulpet litt til med oppdragelsen av han, det er jo tross alt hun som kom drassende med han hjem.
Så det skulle bare mangle, ikke mitt ansvar å gjøre alt, selv om det er jeg som språkekspert kattisk. Da får hun ta seg av trimming, og ta han med på andre viktige ting som han må lære seg, og plasser som ikke jeg kan dra, sånn uten videre.
Minst en gang hver dag, har jeg han med meg på tur sånn ganske nær pusongehuset, litt utpå ettermiddagen. Da viser jeg han musefangetriks, og lure steder å jakte. Han får ikke gå langt avgårde, i tilfelle han roter seg bort.
Og det er jeg som skal ta meg av museområder hos naboene og de stedene lengst borte i pusongeterritoriet.
Noen ganger har han prøvd å følge etter meg, men da jager jeg han hjem igjen. Akkurat det har vi kranglet mye om i det siste, og hatt noen hårete diskusjoner utpå jordet.
Tror han har nå skjønt at han ikke får følge etter meg. For nå stopper han med den usynlige grensen jeg har satt for han, midt på marka. "Hit! - Men ikke lenger” står det på et skilt, helt usynlig for mor, men ikke for Kasper og meg.
Men en tur har jeg hatt han med, da mjauer jeg hva han må passe på, hvilke stier han skal gå på, og hvor det er lurest å gjemme seg for musene, og ikke minst hva alle luktene vi snuser på underveis er fra. Viser han utsiktplassene mine og hvilepostene.
Noen ganger lar jeg Kasper sitte musevakt i steinura, mens jeg holder vakt på en passelig stein eller stubbe. Greit å få varmet potene og ryddet litt i pelsen mens vi venter.
Det er ikke alltid det blir fangst på oss, noen ganger har han ennå litt for dårlig tålmodighet. Da gir han opp og kommer til meg, så vi kan fortsette runden vår. Det er jo alltid ett eller flere nye musehull å sjekke.
En slik runde med Kasper kan vare fra 1 time til 3, alt etter hva vi opplever underveis. Blir det fangst underveis, løper vi selvsagt hjem til mor med den .
Men noen ganger blir det kaldt, andre ganger regner det, da snur vi. Det er jo noe som heter ingen skam å snu har jeg hørt.
Men Kasper er så fornøyd med å få være med på tur, at han glemmer at det blir bare pelsrot og masse våte krøller i pelsbuksene våre. Jeg løper iallefall hjem, og han kommer tuslende gjennomvåt etter en stund. Tror nok han vil lære snart at det er lurt å løpe hjem før regnet kommer. Det er også noe som må læres, når det blir kaldt er det nemlig ikke særlig lurt å være ute når man er våt.
Men som ungdomspusonge, er Kasper ivrig på å lære masse om utelivet. Så jeg gjør mitt beste for at han lærer så mye som mulig og at han ikke roter seg bort. Tror det lengste han har vært unna huset er ca 100 meter eller omtrent 1043 pusongeskritt. Det er jo ikke vanskelig å holde øye med han, så fornøyd han er med på tur, men den hvite halespissen som står rett til værs.
Lettgjenkjennlig.
Mjau fra Jesperpus
