HYTTETUR
Heisan Mjausan.
Så en litt annen hverdagsopplevelse
Dere vet jo at jeg lenge har hatt angst for sauer, men er nesten helt purrert etter flere dager i en sauefjøs.
Så nå kan jeg omgås sauer og synes det er ganske ålreite dyr, og det er skikkelig flaks, nå er det kommet 1 sau med 2 lam sammen med småkompisene mine i gjerdet der jeg bruke å være på musejakt.
Og det går helt fint, vi kan være der alle sammen, uten at jeg fyker hjem med halen mellom beina.
Heldigvis.
Fordi denne sauen har bestemt seg å være sammen med småkompisene, uansett hva alle andre mener. Ikke en gang noen gjerder holder henne unna.
På noen øyeblikk har hun sneket seg tilbake til småkompisene enten over eller under gjerder, med lammene sine på slep.
Så siden hun har bestemt seg at det er denne flokken hun vil være sammen med, så blir det slik. Så da er småkompisflokken plutselig blitt dobbelt så mange, og dobbelt så hyggelig.
Så er det forberedelser til nyttårsaften. Jaja jeg vet det er lenge til, men for å være sikker på at alt skal gå i ordna forhold før seg i pusonghuset, har vi startet tidlig.
Ikke jeg, men Kasper som trenes til den dagen.
Jeg er jo skudd og rakett sikker, og sover meg gjennom både dagen og kvelden.
Så jeg har vært med Kasper på skytebanen flere ganger, slik at han skal se at det ikke er skummelt.
Nå tar han skyting på strak pote alene, eller det vi si han synes det er skikkelig kjedelig og sovner av.
Kasper er iallefall klar for nyttårsaften,
Nå i all regnvær dro vi til fjells, bare for å slappe av, tenkte jeg, det passet meg godt.
Fjelluften og regn er søvndyssende og både jeg og Kasper sov vel og lenge og lengre enn det.
Til og med værehårene fikk ligge sveis. og bustehodet til Kasper var nesten firkantet.
Men Kasper var selvsagt den første som ville ut i ekornriket å sjekke området, tross regnet.
Selv om han gjerne ville prøve alle utgangene i hytta, kunne jo være en utgang det regnet mindre utenfor.
Men han måtte ta til takke med den vanlige døra, og heller holde seg langs veggene.
Ingen ekorn i sikte.
Bare knott på knott. Når han kom inn var bartehårene svarte av knott. Rett ut og riste løs småkrypene før han fikk komme inn igjen!
Utpå dagen stoppet regnet nesten. Og vi dro på fjelltur.
I småregn og regnpytter, og det er ikke ofte vi gjør det.
Men litt regn i pelsbuksene må tåles, selv om Kasper klaget stadig over våte omgivelser,
og klatret opp i høyden.
Lengre enn langt innover fjellet kom vi til et lite fjellvann. Opp med minitelt så vi fikk tørket pels og våre poter.
Mat og avslapping og bare lytte på alle lydene, før vi tuslet hjemover, før det ble mørkt.
Og det var ikke bare vi som var ute på tur, nå som regnværet var over, rev, rein, svaner og hegrer møtte vi underveis.
Skikkelig spennende.
Og best å stikke opp i nærmeste tre for å få god utsikt.
Mjau fra Jesperpus
