HVERDAGSLIV
Ny uke og nye muligheter.
Heldigvis, i går var jeg og mor skikkelig uenig.
Jeg er nemlig voksen nå og synes jeg kan gjøre som jeg vil, akkurat som Skikompis og Bestevenn. Men neida, så enkelt var det ikke.
Det gjelder visst helt andre regler for katter her i huset, men jeg skal nok tenke på reglene og legge inn noen forslag om endringer.
Kan jo ikke finne meg i hva som helst, er jo ikke lenge til jeg faktisk er 4 år, og da må jeg få lov å gjøre som jeg vil.
Men heldigvis krangler vi ikke lenge, bare sånn i omtrent 3 sekunder.
Da dro hun meg motvillig av tastaturet, selv om jeg gjorde meg skikkelig tung.
Så i dag har jeg ligget på tastaturet i timesvis mens mor dro på jobb, sånn litt over 4 i morges en gang, til det ble lyst omtrent.
Da fikk jeg det som jeg ville.
Siden mor fikk det i går.
I dag var det skikkelig blåsbort dag, så var bare nede i tigerskogen hvor det er lunt for vinden, bare ventet og ventet til mor kom hjem.
For jeg vet ganske nøyaktig når hun kommer, egen innebygd klokke og den slår aldri feil.
Noen ganger går tiden sakte, og noen ganger går tiden fort.
Vips så er det bare å løpe hjem, før mor kommer.
I dag skulle Kasper få lov å være med i stallen.
Han begynner å bli vant til alle luktene og at det ikke ser helt likt ut som hjemme.
Til og med har han sluttet med å stikke og gjemme seg, men undersøker hele stallen, over alt.
Det er snart ikke ett eneste edderkoppnett igjen, alt henger i bartene til Kasper, eller i halen hans.
Så får han lov å hilse på Hopp og Sprett, for nå er han snill med dem.
Han prøvde å tøffe seg, han skjønte nok ikke at kaninene ikke var en katt.
Men Hopp er ingen kanin man tuller med, og Kasper fikk smake sin egen medisin og litt til.
Kasper bare hilser litt på dem når han kommer, så holder han seg på trygg avstand.
Og han rører i alle fall ikke kaninmaten, det gjorde han en dag, og det gjør han neppe igjen.
Hopp er nemlig en myndig kaninmann. liker overhodet ikke at gjestene bare tar seg til rette.
Så Kasper har i alle fall lært at kaninene skal være i fred og ikke tulles med.
Eller aller helst studeres på trygg avstand.
Veldig greit at han har respekt for dem, for nå er det ikke lenge til kaninene flytter til uteburet sitt.
Og småkompisene er Kasper blitt vant til, så lenge de ikke kommer oppi fjeset hans, og det er ikke noe særlig.
Det vet jeg alt om.
Dessuten så griser de mer enn gjerne til i pusongepelsen om de får sjansen.
Enten tørker hesten nesen eller matrester på mulen rett i pelsen min, noe hestlige greier!
Tror Kasper egentlig tror småkompis er en myk seng. Så i fra til å være både sint og redd, så har han funnet ut at hestene kan brukes til noe.
Etter på dro jeg og Kasper i Tigerskogen. Fullfart.
Hopp og tjolahei.
Har jo mjauet ganske mye om Tigerskogen til Kasper, at å være der er som å være i himmelen, men mente ikke at han skulle fly til toppen av trærne.
For han løp jo overalt og var helt umulius.
Flere ganger måtte jeg legge han i lyngen så han roet seg, ingen vits i å løpe fortere enn meg liksom.
Å være pusongevakt er skikkelig slitsomt, for små pusonger har nesten utømmelig for energi,
Kasper klarer ikke å sitte i ro et øyeblikk, hverken på muspost eller lytte på delikate pipser.
Neida, alt skal undersøkes, snuses og studeres.
Så må jeg løpe etter å passe på.
Jupp, i dag måtte Kasper på do ute, for andre gang i livet sitt.
Men så mye mjauing og klaging. Det lukter jo lavendel hele han etter den kattesanden, på tide han klarer å gå på do ute også, selv om det ikke lukter fisefint.
Måtte hjelpe han å grave hull og kontrollere at han traff med stompen oppi.
ekstra service i dag!
Utslitt!
Mjau fra utslitt
Jesperpus.
