JEG ER BLITT STOREBROR!
Jeg er altså plutselig blitt “storebror” – som det så fint heter.
Men jeg er nå i grunn litt usikker på hvorfor det kalles storebror, fordi den der pelstassen som er kommet innomhus, er ganske så liten, så det burde kanskje hete lillebror.
Og som dere også vet så HATER jeg jo andre katter, ja det er jo det aller verste som jeg vet å må omgås. Jeg har mjauet det før, jeg vil heller ha 1000-vis av kattedamer, enn en eneste katt i samme rom som meg, Vil aller helst ha katter på milevis avstand.
Og kan ikke skryte av min oppførsel når jeg snuser inn en eneste microduft av en katt i mitt nærvær. Det er snakk om klør, tenner og lyd av skarpeste slag. Mor kaller det for IK…Illsint Katt!
Men nå er jeg altså blitt storebror til en KATT, en liten kattepus.
Og for dere som leste gårdagens blogg, om hjemløse kattemammaen, “Mirakel” og hennes 5 kattunger, som ble født i en jordhule og bodde der som noen ekte villpuser.
Så da har vi bestemt oss for at lille Kasper, den siste som ble fanget inn, skal få lov å flytte inn i mitt pusongehus, og har nå fått sitt evige hjem og ekte storebror. Og jeg skal gjøre mitt beste for å lære han mine kattemanerer, jaktferdigheter, uvaner og viktige bedådrende triks for å få mest mulig godis.
Og han allerede flyttet inn
– Velkommen lille Kasper –
Så hvordan kommer dette til å gå?
Jeg som ikke liker katter, tenker du (og det gjorde mor også…).
Men kan mjaue betryggende at dette har gått fint så langt, jeg har ikke bøyd så mye som ett pelshår på lillebror.
Jeg skal ta mitt ansvar for å dele mine goder og lærdom til en liten pusonge, som fikk en uheldig start i livet sitt, en hjemløs og redd liten tass. Katter som nok en gang snille mennesker i en dyrevernorganisasjon har reddet fra kulde og sult, og ett liv uten varme og omsorg. Takk til dere, som står på dag og natt for slike hjemløse katter.
Så jeg skjønner at jeg har litt av en jobb å gjøre.
For dette er ikke hvilken som helst liten kattepus, han har jo ikke lært fra han var liten, at mennesker er veien til godisposen og kos, og som gjerne vil gjemme seg mest mulig. Han savner nok mammaen, søskene og den trygge jordhulen sin.
Men selvsagt har jeg frest ett par ganger til han, for han må jo tross alt skjønne hvem som er læremester.
Og han er ikke så verst på fresing selv heller, det kan jeg bare si.
Men jeg har nå passet på han døgnet rundt, det er ganske mye jobb med en slik lillebror i huset kan jeg mjaue, han trenger jo tilsyn hele døgnet.
Heldigvis tar matmor av seg han på dagtid så jeg kan dra på sjekkerunde i territoriet mitt og musejakt.
Jeg er innom flere ganger på dagtid å ser til han, før jeg stikker ut igjen på musejakt.
I går var jeg sikkert innom 10 ganger å snuste på han.
Bare så dere ikke tror han sitter inne alene å kjeder seg hele dagen, mens jeg er på spennende musejakt.
Og om dere kanskje tror jeg blir misunnelig for at lillebror tar mye oppmerksomhet, så passer jeg på at vi får like mye kvalitets tid og at det ikke blir gjort forskjell.
Her er helt ferske bilder, jeg er akkurat kommet inn og sjekker lillebror, som ligger i vinduet mitt å sover.
Så da er hemmeligheten avslørt, jeg fått et nytt familiemedlem!
Dette blir spennende og lærerikt og en ny hverdag.
Jeg mjauer velkommen til Kasper.
Min egen lillebror.
Mjau fra hemmelighetsfull
STOREBROR Jesperpus.
