Back

JESPERPUS OG KASPER DAG 10 OG NOEN DAGER TIL.

På dag 10 var det endelig helg, og det betyr masse god tid med mor.

Hele dagen.

Skulle nesten ønske at jeg kunne ha hatt helg hver dag. 

Det er alltid godt å våkne å finne på noe sammen, snuse fram god mat i kjøleskapet og spise frokost sammen før jeg går en tur ut.

Har jo verdens største utedo…….  hos naboen.

Kasper må jo være inne og det synes han nok er litt urettferdig. Men han er alt for liten til å være ute alene, uansett hvor mye han har lyst.

Det er nemlig en 1 års aldersgrense på å være ute alene, så han ikke roter seg bort eller havner i trøbbel.

Og det gjelder ikke bare Kasper, men alle katter!

Kasper fikk i alle fall litt ekstra mat til frokost, han spiser og mor driver på å roter oppi maten hans.

Ikke alltid, men bare noen ganger.

Han passer ikke på maten sin så mye lenger, og har vel etterhvert funnet ut at her er rikelig med mat, så han kan spise seg mett hver dag.

Jeg er bare en kjapp tur ute i dag, mor har nemlig lovet meg en skikkelig skogstur i dag, det er nemlig en stund siden sist.

Kasper skjønner ikke så mye, må nemlig ligge i ro ved døren, og han tror jo mor er ferdig på 0.3 sekunder, som er akkurat den tiden den makken klarer å sitte i ro.

Men han må nok bare lære seg å vente tålmodig noen ganger.

Så da ble det biltur nr. 3 for Kasper i dag.

Jeg var nå litt spent på hvordan dette kom til å gå. Jeg fortalte han at det er lurt å bare ligge å slappe av, for å være på tur kan være ganske slitsomt.

Og om han la seg og slappet av i buret, så kanskje det dukket opp en skogmus på turen, mjauet jeg til han.

Med potene i kryss. For det er vel lov å lyve litt, noen ganger?

Så vips var Kasper i buret sitt og i dag lå han å duppet av på hele turen.

Så nå slipper jeg å lage en “L” til å ha bakpå på bilen, siden han snart er en viderekommende kattepus i bilkjøring.

Burde egentlig ha hatt en premie, så flink som han har vært.

I alle fall nå skulle vi ut på tur, og Kasper som en liten kenguru-unge, hang på magen til mor, innenfor ullgenserne og dunjakken.

Han skulle ikke fryse i alle fall.

Har nemlig bare kort-bukse på seg, ikke slike fluffy fine langbukser som meg.

Jeg hadde det travelt med å komme meg i vei, alltid godt å dra på utflukt. Og det var litt spennende å ha med Kasper for første gang.

Håpet han synes det var greit å henge på magen, for da kan han kanskje være med flere ganger.

For Kasper var det nok med inntrykk å bare henge der, følge med på alt det som vi passerte når vi travet i vei innover den snødekte veien.

Det er mange lukter, lyder og inntrykk og få med seg, det er nok for en så liten tass.

Jeg hadde jo lovet han mus på turen, så jeg tok meg noen ekstra snuserunder i skogkanten

Mens Kasper hang der som en liten kenguru, og fulgte med på alt.

Han synes nok dette var skikkelig spennende, og gjorde ingen forsøk på å skulle hoppe ut.

Tror nok han synes det var både litt skummelt og bittelitt kaldt. Men han mjauet fornøyd hver gang jeg dukket opp i øyekroken hans.

Og det beste med alt, når han hang der oppe, var at nå tråkket han ikke i halen min!

Etterhvert sovnet selvsagt Kasper, da gikk vi på jakt her og der i frosne kvister og rimfull lyng.

Men alle musene var nok forduftet lenge før vi kom.

All lyngen knitret i frost og avslørte at vi var underveis.

Kasper malte og sov underveis.Så han var en enkel tass å ha med seg.

Tror nesten han har det litt for varmt og godt inne i jakken til mor.

Etterhvert hadde vi en pause og Kasper våknet av dvalen sin. Mjauet selvsagt etter den musa jeg hadde lovet han.

Men svarte bare at “den spiste jeg mens du sov” – slik er det med den saken.

Den som sover går glipp av delikatessene.

Neste dag var også turdag, og Kasper ventet utålmodig på at jeg skulle komme inn fra morgenrunden min.

Men jeg hadde fått snusen i mus og det tok sin tid før jeg dukket opp, og Kasper ventet lenge og vel på meg.

Og til slutt kom jeg inn og da var det en som ble fra seg av glede. Kattedøren har jo såvidt sagt flappflapp bak stompen min før Kasper henger rundt snuten min,

I dag var det litt kaldere, så det skulle ikke bli noen lang tur, bare en liten svipptur, så Kasper fikk en liten biltur og en liten luftetur.

Veldig greit å kjøre ofte på små turer så Kasper ikke glemmer av hvordan man skal oppføre seg på biltur. 

Mor hadde med sekken i dag, så jeg plasserte stompen min oppå der i starten av turen.

Greit med eget pakkesel, så jeg kan slappe av og ha god oversikt.

Kasper var litt fortvilet fordi han ikke kunne se meg, så til slutt ble jeg lei dette kattungegnålet og hoppet ned.

Så kunne han se meg når jeg grynnet meg vei foran mor i all snø som en snøplog. Pelsbuksene min ble fulle av snø, så her ble det nok tining på varmekablene ved hjemkomst.

Når vi kom oss ut av skyggen og inn i solen, steg motet til Kasper og han ville også gå på ordentlig tur i snøen.

Men han visste nok ikke at de små tynne tannpirkebeina med kortbukser, kom til å synke godt ned i snøen.

For kulden kom nok til å lage ispinner av de små beina.

Men han gjorde i det minste et lite forsøk.

Og da fant han ut at det var absolutt varmest hos mor.

Etter et lite øyeblikk klatret han opp beina til mor, og hun tok imot han og varmet både potene og den lille rosa snuten hans.

Han ble så fornøyd med å komme opp i varmen, at han malte og koste seg innenfor genseren igjen.

Jeg hoppet også opp en snartur, mest for å få litt utsikt.

Fordi et stykke langs veien vi går, lukter det alltid mye revelukt, og er det noe jeg ikke liker, så er det nettopp rever.

En liten pause-rast på haugen, mens vi ser at solen går ned langt borte i skogen.

Så er det hjemtur.

Jeg kan veien, så har det travelt med å komme avgårde.

Kasper er blitt så tøff at han skal sitte oppi hetten til dunjakken til mor. Han har nok funnet ut hvilken vakker utsikt det er der oppe fra, til alle veier.

Og så får han jo god kontroll på meg, hvor jeg går og hva jeg gjør.

Nesten med bilen fikk han gå noen få meter til.

Da har han gått dobbelt så langt i dag, enn i går. Sikkert minst 10 meter, men det er jo en bra start.

Bare vent til det blir varmere i været, da skal han få lov å trimme potene sine.

Det aller beste med turene, er at det er en liten pelstass som sover som en stein lenge etterpå.

Og det er aldeles stille i hjemmet.

Siden han bare ligger inne og sover ut etter turen, stakk jeg ut i Tigerskogen på musejakt.

Fant en liten spissmus denne gangen.

Den er jo ikke spesielt god å spise, så den egnet seg godt til Museleksjon 2 med Kasper.  Kan jo ikke kaste bort ei delikat skogmus på slike små unger.

“Flappflapp” – inn kattedøra mi med musa. Slapp den på gulvet og mor var den som først kom, som vanlig.

Mjauet fornøyd til henne om mine planer for musen. Og da var det greit, siden musa var død allerede. 

Og velkomstkomiteen kom ålende ned fra stolen, så trøtt og sliten. Men musa så han ikke, var mer opptatt av å snuse på meg.

Han prøvde til og med på å skyve den bort og ba han konsentrere seg, men neida.

Bare snuste litt på den musa.

Så jeg tok poten min og ga den musen en skikkelig poteklask så den fløy bortover stuen og jeg hoppet etter for å vise ham hvordan det skulle gjøres.

Men han satt bare på  gulvet der og så dumt på meg, før han kom tuslende bortover.

Så da har jeg lært det, ikke ha kurs i musefangst med en elev som sover.  

Men jeg er jammen ikke sikker på om den der tassen en gang husker at vi har hatt mus i stua.

Ellers er han rundt oss på alle vis, og får være med på nesten alt da.

Han har jo ikke lært å sitte i ro ennå, så disse frokostbildene er litt vanskelige for meg å holde konsentrasjonen.

Det er en pelstass som løper rundt og maser om å få være med. Så jeg må sende han noen strenge blikk i blant så han ikke forstyrrer meg. 

Og siden dere ville han skulle få egen kurv, så har mor gjort som dere ba om.

Kasper har egen kurv rett ved siden av min.

Han ble så fornøyd, hoppet tvert opp i den og tok seg en prøvelur.

Tusen takk til dere.

Nå får jeg ha min kurv for meg selv, siden den har et mykt liggeunderlag av solsikkefrø.

Og den tassen tror alt er mat til ham. Men det går jo an å håpe. 

Det beste av alt er at nysgjerrigheten er kommet for fullt, han tør å undersøke alt som er nytt i stedet for å stikke for å gjemme seg.

Kattunger skal være nysgjerrige, det er som driver oss til å lære nye ting i livet.

Da lærer vi hva som er lurt, og hva som ikke er riktig så lurt. 

Hilsen fra stolt Storebror

Jesperpus.