Back

BEKLAGER, ALTSÅ.

Men vi kommer ikke til å ta spesielt hensyn til oppdrettere av rasekatter og huskatt, som hver gang jeg tar opp skipskatt temaet på huskatt blir lei seg eller føler vi tråkker dere på tærne

Ekstra tær og klør er fortsatt en defekt, en mutasjon eller avvik. Føles det kjipt at vi definerer deres avlsdyr og mål som en defekt, kanskje er det noe i det?



En katt skal ha 4 tær med 1 klo på alle potene, i tillegg til 1 ekstra på innsiden av hver framfot, totalt 18 tær med klør.

Alt utover det er en mutasjon, genfeil eller en defekt, kall det hva du vil. Dette finnes hos flere andre arter som hund, mus, gris, og hos mennesker faktisk.

Mutasjoner kan skape positiv fremgang i avlsarbeidet, men også negative. Ekstra tær er ikke noe kattene har behov for, på samme måte som man endrer form på eksteriør/kroppsdeler på katten, kort snute, foldet ører, korte bein osv.

 

Ja, vi har hørt at katten fikk "skipskatt navnet” fordi sjøfolk mente de kunne holde seg bedre fast eller balansere bedre i storm og uvær på havet, på den tiden sjøfolk trodde at jorden var flat.

Kattene kan ha klør rundt hele labben for min del, eller en ekstra fot, men er det storm på havet, tro meg, da klarer selv ikke en skipskatt å klore seg fast. Altså det er en myte. Bevis det motsatte og kall heller den rasen for “Drygolin Nordic Extreme”.

 

Legg merke til kloen midt under poten.

 

Polydaktyli katter, skipskatter, tommelkatter, vottekatter, hemningway katter, uansett hva de kalles er det en medfødt avvik /misdannelse.

Denne misdannelsen gir ikke katten noen goder, verken balanse, jaktlykke eller andre. Men de avles på fordi vi mennesker synes det er søt og annerledes. På samme måte som noen synes katter med korte snuter, korte bein, store ører, bøyde ører osv er søt.

Et individ som designes for å bli ettertraktet og salgbart p.g.a. av utseende.

 

Når oppdretter legger inn polydaktyli egenskapen i sitt oppdrett, ja da styrer jeg glatt unna.

Avlsmål skal gi gode og robuste dyr med god helse, holdbarhet, lynne og eksteriør. Katten og individet skal kunne ivareta sin kropp på egenhånd eller egenpote. Skipskatter trenger ekstra tilsyn og noen ganger hjelp med klostell, og ivaretakelse av poter.

Feks. Maincoon er en rase som allerede har flere helseutfordringer, også på bein. Hvorfor skal man da legge til ekstra tær på poten som den skal gå å tråkke på hele livet. Det er jo den største katterasen vi har, jo større dyr, jo viktigere blir bein, skjelett og beinhelse i avlsarbeidet.

 

Huskatten sliter med mye hjemløshet, mange bortkomne huskatter med disse defektene går ute uten tilsyn og med ubehag.

Huskatter med ekstra tær selges bevisst eller ubevisst som en egen rase “Skipskatter” og de koster gjerne noen kroner ekstra. Ikke uvanlig at det innafor samme kull, tas mer betalt for kattunger med defekten. Heller ikke uvanlig at det er maincoon i disse blandingene.

Skipskatter er ikke en egen rase, gang på gang jeg måtte skuffe huskatt eiere som trodde de hadde en eksklusiv skipskatt rase kjøpt for en betydelig sum.



Hultertilbulter og lite vakkert.

 

Det finnes mange skipskatter rundt om som ikke har problemer og fungerer fint, men man trenger ikke å avle videre på disse kattene og mutasjonene. Spesielt på huskatter, der vet man oftest ikke hva som ligger i genene da avlen er på slump i nabolaget.

Alltid når avvik fremheves positivt, vil det være personer som avler individer med flere avvik , større avvik og tilslutt helt deformerte bein, profit foran dyrevelferd. Det handler ikke bare om egne individer, men også at man friste andre til å designe sin egen variant med sin pus. Så lenge det er salgbart er det alltid noen som lar seg friste til lettjente penger. Feks nå er det annonsert skipskatt kr 7000 kr, miks huskatt/maincoon. 5 avkom, 35000 kr rett i lomma.

 

Så lenge det finnes rasekatt oppdrettere som fremsnakker sitt oppdrett med katter som har ekstra tær vil det også være huskatt oppdrettere som følger i samme spor.

Det er bare så nusselig med masse tær!

 

Når putene og klør ligger “hultertilbulter” på poten, hvordan oppleves dette for katten?, har de leddsmerter, muskel eller nerve ubehag. Katten skal tross alt gå på disse potene gjennom hele livet. Vet vi at katten gjennom hele livet vil ha smertefrie poter?

 

Man sier at man skal stelle godt med hestens hover, fordi en hest uten gode bein og hover lider. Det samme gjelder katten, potene skal fungere hele livet til jakt, flukt, klatre, forsvar og egenpleie. Potene er ett viktig redskap for kattene og de er helt avhengig av velfungerende poter.



Ser dette behagelig ut?

 

Vanlige problemer og ting man skal være oppmerksomme på hos katter med ekstra tær/klør:

– Tredeputene kan gnage på hverandre

– Klørne kan være skjevt plassert og gnage i huden/poten

– Leddene kan være vridde, noe som kan være smertefullt

– Om det ikke er plass til kattens ekstra tær “former de seg til plassen”, noe som kan gi skjeve ledd.

– Ekstra tær med klør kan henge seg fast ved aktivitet og skades eller rives opp.

– Kloproblemer som inngrodde eller forgrodde klør.




Husk at katter er gode til å skjule smerte. Det er ikke like lett å oppdage om katten har leddsmerter eller oppdage om katten har ubehag om ikke pus halter eller har synlige skader.

 

Så nei, vi kommer aldri til å fronte skipskatter eller polydaktyli katter, uansett om det er rase eller huskatt, når vi ser hvordan enkelte individer lider fordi vi mennesker synes avvik er søt, uansett om det er ekstra tær, foldet ører, korte bein eller kort snute.

Gjør også oppmerksom på reglene hos FIFE, internasjonale rasekatt forbundet “Fédération Internationale Féline” og NRR – Norske Rasekattklubbers Riksforbund, her kan det ikke registreres, avles på eller stille ut polydaktyli Maine Coon.

 

La katter være katter med normalt antall tær og klør på hver pote.

 

NB dette handler ikke om lillepus og storepus i nord og sør i private hjem med ekstra tær, men de som bevisst avler folidaktyle katter, og de som bevisst kjøper/etterspør polydaktyli katter, de støtter også denne avlen



Mjau fra Jesperpus og Kasper med 18 tær og klør