KAMPEN OM Å OVERLEVE
Alle koloni kattene er hjemløse, forvillede tamme katter. Noen er født ute av tamme katter og har aldri hatt kontakt med mennesker.
Andre er tamme katter som er kommet på avveie eller forlatt/dumpet. Sistnevnte er de som ofte sliter mest.
Felles for alle er at de gjerne er ukastrerte, ikke ID-merket og må klare seg så godt som mulig på egen pote..
Livet som koloni katt er hardt, det er en evig kamp om å finne mat, drikke, ly for kulde og nedbør, det å dekke helt grunn dekkende livsbehov.
Kattene er alltid på vakt for farer og andre rovdyr er truende.
Hokatter blir en evig fødemaskin. De får løpetid i 4-6 måneders alder, 2-3 kull årlig er helt vanlig. Men ofte er det ikke mer enn 1-3 unger i kullet, og av det er det ofte 1 av 3 som overlever første leveår!
Vinteren er en prøvelse, kulde og frostskader tar mange liv.
Hankatter slåss for å hevde seg i hierarkiet og muligheter for å videreføre sine gener.
Virile katter bidrar til stor smittespredning av en rekke sykdommer.
De kattene som er høyst på rangen har tilgang til de beste spiseplassene, de tryggeste soveplassene. Jo lavere på rangen kattene er, jo dårligere tilgang til ressurser i kolonien har de og har større dødelighet. Koloni kattene har ofte veldig kort levetid, gjerne bare 2-3 år.
Da er de slitne, de ser gjerne mye eldre ut, preget av ett hardt og strevsomt liv.
De flotte bildene av koloni kattungene vi delte for noen dager siden, så ikke like fin ut når de ble oppdaget. De så ut akkurat som alle andre koloni katter. Bak all elendigheten skjulte det seg en sKatt.
Alle kattungene som ble innfanget var syke og/eller avmagret. Ingen hadde vært håndtert av mennesker. Alle av underernært av lite og dårlig mattilgang, og alle var fulle av orm og lopper
I tillegg hadde flere smertefulle øyebetennelser, som gjorde at de var omtrent blind. Flere med diare, hos noen var avføringen vann med gress. Hadde de ikke blitt fanget inn akkurat nå, ville de kommet til å dødd i løpet av dager eller uker.
Kattungene er små for alderen, 500 til 800 gram, noen skulle ha vært minst dobbel så store. Og redde og enda mer redde ble de når vi utsetter dem for innfanging, medisinering og temming.
Men bak disse øynene ser vi vilje, en vakker liten sjel som fortjener en ny start, og få oppleve et ekte katteliv, slik en katt fortjener å ha det.
De har ingen dyrevernlov som beskytter dem fra unødvendige lidelser, de var bare heldige som ble oppdaget i tide. Noen få, av mange katter som fortsatt lever ute i kolonier fra nord til sør i Norge.
Nå skal disse kattungen gjennom helsesjekk, medisinering, vask og temming. Det får jeg potere mer om senere.
Mjau fra Jesperpus.
.jpg)
