DRITTDAG, ENKELT Å GREIT!
Alle har en drittdag i blant, selv om man oftest viser den fine siden i hverdagen.
Ja , og slik sett er det ikke noe unntak her i huset.
Men jeg kan mjaue med poten på hjerte at vi har også hatt en skikkelig drittdag!
Som alle vet har det snødd mer enn mye de siste dagene.
Jeg tipper de fleste forstår at det går ikke å tråkke ut i dypsnøen for å prøve seg på hverken pommelom eller pimmelim.
I alle fall ikke når man ser ut som en vrengt polvott i bakenden.
Kasper har IKKE skjønt dette!
Det er i grunn teknisk umulig å få noe som helst til å forlate kroppen når man har snø helt opp til ørene, og har dyttet den tjukkeste delen av den vrengte polvotten godt ned i all nysnøen, som har kommet siste døgnet.
Det er faktisk ikke så mye som en millimeter med fallhøyde.
Og som sagt, akkurat det har ikke Kaspersen skjønt!
Med stompen godt plassert nede i snøen, har han iallefall klemt “det” godt i vei, men utover!
Polvotten er såpass tykk og isolerende at jeg tipper stjerna ikke hadde det minste følelse av litt lunken varme i baken, idet kattastrofen inntraff.
Jeg tipper at Kasper heller ikke merket en døyt hva som hadde skjedd i bakenden, der han sprang i full fart hjemover.
Ikke før han landa på terrassen, og oppdaga at drittlukta han hadde prøvd å løpe i fra, hadde nådd han igjen, med god margin.
Den lukta var en såpass stor, brun og lunken sky av duft, at den la seg over hele katta som et pledd, i det han bremset opp innover terrassegulvet, på alle 4 potene.
Rart det ikke datt inn et snev av en tanke om hva han hadde fastklistret bak, altså ingen aning om at han hadde tatt med seg hele ruka i pelsbuksene.
Men fikk nok en påminnelse idet han krøp inn katteluka, syntes nok det lugga litt i kretsen rundt stjerna, eller de nærmeste rævhåran, rettere mjauet.
Deretter slengte han hele raua nedpå stuegulvet og aka seg fra katteluka, gjennom hele stua, over dørstokken og helt inn på kjøkkenet til mor. Jeg tipper at den stilen og farta, så slo han knockout Helene og Stian og resten av gjengen i Camp Senkveld i ræv-aking!
Kan helt trygt bekrefte at det nå var blitt til en 5 meter delikat stripe gjennom huset, mens resten var godt klistret eller gnidd utover hele pelsbuksa til Kasper, alt etter hvor mye av snøballene som hadde smeltet i samme slengen.
Jeg kunne tydelig se et usedvanlig vakkert brunt mariusmønster, øverst på de fine, tidligere hvite sokkene han har på bakbeina.
Jeg prøvde å grave over det som lå ved dørstokken, som uten tvil måtte ha lugget i rassen når han glei elegant i vei over humpen.
Som en erfaren freestylekjører, med solid knebøy og tok han landingen elegant innover på kjøkkengulvet med små fine svinger til høyre og til venstre. Uten tvil at han har talent i slalåm også.
Mens jeg ga opp rengjørings prosjektet, og forlot åstedet på grunn av gjentatte brekninger.
Den surmusa han i tilfelle hadde spist, må ha gått ut på dato sist sommer og har ligget å mørnet seg siden da!
Mens mor sa hverken hei eller noe annet, snappet hun med seg skittræva på halvspretten, selv om den hadde sugd seg fast til gulvet som en tyggegummi, og forsvant som ånden som går, i retning badet.
Og det mens tanken på en boks nyåpnet surstrømming ga trøst, faktisk.
Jeg hørte både vannkranen, papir holderen i femte gir og fyord i god blanding.
Kasper derimot, avsto fra å kommentere, sa ikke et ord.
All aktivitet foregikk bak lukkede dører heldigvis, og ei god stund.
Etter en dritt-lang ventetid, kom de endelig ut.
Det aller verste var borte, og lukta var i sammenligning ikke mer enn en mygg fjert nå, i forhold til forrige duft-epoke.
I den andre handa hadde mor en haug med redskaper, som kammer, børster, avis, papir, saks og lignende.
Vips pipps, der lå Kasper på ryggen, uanstendig med blottet krølla pelsbukser, og med verdens minst skinnende stjerne.
Pelsbuksene som var lange som 70-tallsbukser med sleng, like krøllete som en nyvaska og vrengt polvott.
Så ble åstedet frisert ned til en skikkelig kort puddelsveis med god klaring i alle retninger.
Nettopp for at stjerna skulle skinne så blank og fin som alle andre stjerner egentlig skal skinne.
I full vinterpels og litt opprufset i den ene enden, var det nesten ikke mulig å se att fram på Kasper, eller opp ned for den del.
Man måtte nesten lukte seg fram.
Så når han først hadde havnet under børsten og dagen allerede var forskjøvet, fikk han en skikkelig opprydding i hele pelsen.
Bort med all underull, som var kommet i pelsskifte og som hadde begynt å tove seg til.
Så i grunn var det omtrent en “bli-ny” dag fra snute til haletipp, og bedre lukt ble det også av han etterhvert.
Tror Kasper også syntes det egentlig var godt å få ryddet litt i pelsen sin, for det var mye som ble borte, og han er jo ikke akkurat kjent for å bruke så mye tid på å rydde i pelsrotet sitt selv, han som har så mye pels.
Hadde han ikke blitt fanget inn den høsten for noen år siden, og hadde levd som en hjemløs katt, så om ikke andre ting hadde plaget han, hadde iallefall pelsen kommet til å blitt et stort tovet panser på han.
Ingen katter skal ha tover i pelsen sin, det er vondt og smertefullt.
Det lugger i pelsen hver gang man beveger seg.
Blir omtrent som når du vil røre på deg, og så er det noen som lugger deg godt i håret.
Nå er er han i allefall frisert, ikke så vakkert, men mer praktisk vårsveis kan man kalle det. Det er helt greit å frisere fra tunellåpningen v/stjerna og ut i det fri for alle langhårete katter, så man slipper ekstra grising og rompevask.
Sånn sett i ettertid, og med helgas erfaring, har jeg laget noen visdomsord, som jeg skal be Kasper lære helt utenat:
At når man ut i snøen har skræva,
med snø helt opp i ræva.
Da bør man vite,
at det ikke går å drite!
Og for oss andre som er fullstendig klar over slike enkle tigerskog-regler må overholdes og følges til sans og samling, kan man i stedet benytte formiddagen i en passende stol.
Mjau fra Jesperpus.
PS.
Vurderer å selge gassmaske i nettbutikken min.
