Back

KASPER HAR FÅTT GRISEBANK, DELUX!

Ja, du leste riktig, Kasper har fått grisebank, og det var ikke av meg!

Selv om vi har passet på Kasper hele tiden, og selv om vi bor på en avsides plass, med få andre katter, så kom det en ukastrert mons forbi.

Den har vært her noen ganger før, og er ca 1 år yngre enn meg.

Stort sett så er den kun innom her om nettene.og sniker, fordi jeg har jaget den nedover veien flere ganger, så tror nok den har fått litt respekt for meg.

Men derimot denne spraglete lille ypplingen, fant det for godt å gi Kasper en skikkelig omgang med juling.

På Kasper sitt territorie.

Når jeg var på musejakt hos naboen, og de andre var inne. Midt på dagen.

Typisk ukastrerte monser, hele verden skal de eie, og alle skal kues, og skikkelig dårlig gjort å banke opp en som er mye yngre enn seg selv.

Selv synes jeg det er skikkelig ufint å komme hit å bare ta seg til rette, og i tillegg gi Kasper så mye juling.

Selv om Kasper prøvde å forsvare seg, så ble han kanskje utrygg i en slik ubehagelig opplevelse, på en plass han skulle være trygg og hvor vi andre skulle ha passet på han.

Men heldigvis har vi trent på å løpe inn, når ting blir skumle, og det gjorde Kasper et iherdig forsøk på. Å komme seg i sikkerhet.

Selv om Monsen var etter han med tenner og klør.

Som gang etter gang fløy rett på Kasper,  den forfulgte Kasper helt opp på terrassen og sperret Kasper inn i et hjørne og gikk på han som en bokser i bokseringen,

som gyver på en motstander som ligger nede.

Kasper ble så redd, fortvilet og skremt at han rett og slett gjorde i fra seg, griset ut pelsbuksene og den staselige halen sin i redsel.

og Kasper-pels lå strødd utover alt.

Kasper er ca 9-10 måneder, og fortsatt ikke i stand til å forsvare seg ute i den harde katteverden.

Tenk over det neste gang dere anbefaler at kattunger bare skal slippes ut fra 3-4-5 måneders alder.

Kasper kunne like godt ha blitt så skremt og redd, å løpt helt motsatt retning.

Eller kanskje monsen hadde jaget Kasper ut av sin eiendom, så Kasper ikke hadde funnet veien hjem igjen.

Det er IKKE bare retningssansen som skal utvikles og trenes opp, men også at katten skal ha nok selvtillit og styrke til å takle slike opplevelser.

Ikke alle katter er like hyggelige med hverandre, og nok en grunn til å kastrere katten din og kastrere den tidlig nok!

Katteverden kan være en hard utfordring for de yngste kattene, eller de med lav rang.

Din ukastrerte katt kan lage trøbbel og ubehag for andre, mennesker og katter, uansett hvor søt og snill den er hjemme.

Din ukastrerte katt slåss og jager andre katter så de kommer bort hjemmefra, eller skader som må veterinær behandles.

Din ukastrerte katt markerer på andres eiendom, og gjør seg upopulær og uønsket. – er det hyggelig å ha katt som andre skal irritere seg over?

Hadde du kastrert din katt, tidlig nok, så hadde den sannsynligvis ikke løpt rundt i bygda å laget kvalme i form av markering på andres eiendom og skader på andres katter.

Mens du, en uansvarlig katteeiere, kanskje har fylt vann i skåla, og har tørrfor fra nærbutikken stående klar, tilfelle din ukastrerte slamp slumper innom hjemme en eller annen gang i løpet av dagen eller uka. 

Så vi måtte ta vare på Kasper 24 timer i døgnet i flere dager.

Han har ligget å gjemt seg  i et hjørne på stua, redd alle, til og med redd mor.

Det er ikke alltid det bare blir sår og skader, men psyken kan ødelegges hos unge katter eller katter lav i rang.

Disse kan ikke bare syes eller vaskes rent. De er langt mer krevende å behandle.

Heldigvis er ikke  Kasper redd meg, så han kom fram fra gjemmestedet sitt i stua, da han hørte at jeg spiste mat, da kunne han spise sammen med meg, og føle seg trygg.

Selv om han kikket både bak og til sidene når han kastet seg sulten over maten, for å være sikker på at ikke monsen kom.

Ute kunne han ikke være, stakk bare å gjemte seg.

Og var redd for alt.  Jeg måtte hjelpe mor med å lokke ham frem og bli med han inn.

Vi måtte bruke tid sammen med Kasper, alle sammen.

Hele døgnet.

Kan vel trygt si at Kasper har hatt lynkurs disse dagene, i alt han har vært gjennom tidligere.

​

Så han så fort som mulig skulle finne tilbake til tryggheten og roen sin.

Heldigvis var en kompis hjemom en snartur, som er litt fremmend for Kasper. 

Så da ble det tur og masse oppmerksomhet, ingen mulighet for å gjemme seg bort.

Dra ut på tur, ble på en måte litt for å lufte hodet til Kasper. Gjøre ting han synes er hyggelig, utenfor hjemmet. 

Det var jo hjemme han ble angrepet.

På tur kunne vi gjøre slike vanlige ting, som vi bruker. Og Kasper kunne nullstille seg helt.

Her kunne han også gjøre vanlige ting, som han bruker.

Slappe av i sekken, snuse rundt i lyngen, tasse i vei på stien, sitte høyt høyt oppe på sekken med kattetisk utsikt.

Snuse etter årets små hoppende ferske småfrosk i myra.

Gå på tur med kompis, helt først og stolt på stien. Skikkelig mestring og selvtilliten er på tur tilbake.

Men jeg vet nemlig akkurat hvordan Kasper har det når han ikke har det helt greit.

For sånn helt plutselig uten forvarsel, ble jeg dratt ut av museskogen og i hui og hast til veterinærkontoret.

Siste vaksine før sommerferien.

Det var overhode ikke populært, og det tror jeg alle på veterinærkontoret fant ut, at jeg syntes.

Det var bare å klore seg fast på det svarte bordet, puste dypt med pusongemagen,

mens jeg hørte at veterinæren gjorde i stand dagens sprøyte.

Jeg kan alle lydene, skuffen åpnes, emballasjen rives opp, sprøyten fylles opp,

og bestemte skritt mot det svarte bordet, hvor jeg har klørne mine minst 3 cm ned i bordplaten.

Men heldigvis er mitt ubehag over på to små sekunder, og vel ute i bilen er alt glemt.

Lykkelig vitende om at det er et helt museår til neste gang, håper jeg.

Vel hjemme var det bare å ta opp en strålende musejakt hos naboen. Må si at denne musen hadde jeg fortjent.

Igrunn synes jeg dyrlegene kan begynne med å gi mus i belønning, i stedet for de tørre godbitene dem har,

Etter at Kasper har vært litt borte på tur, måtte han være inne resten av tiden.

Bare gjøre kasperleker, eller så fikk han sitte i fanget å slappet av hos kompis.

Akkurat slik det var når Kasper flyttet hit, var det hele tiden noen sammen med han. 

Å være liten og redd er ganske strevsomt, da er det godt med en trygg armkrok å slappe av i.

Etter et par dager med andre aktiviteter, og Kasper var roligere inne, fikk han lov å være med meg ut.

Men med sele, og et lite bånd, så mor stoppet han fra å løpe og gjemme seg, men måtte gå til mor hver gang det ble skummelt.

Og Mor var sammen med Kasper, når jeg skulle gå på litt lengre inspeksjonsrunder.

Så han fikk utforske litt i hagen, i sitt tempo, og med godbiter gjemt i gresset.

Jeg tok han med meg på en lang musejakt nede i Tigerskogen, det tror jeg han nok syntes var veldig stas. Og når mor ropte på oss, var Kasper den som løp først hjemover.

Det ser heldigvis ut som at Kasper er kommet seg over skrekken, etter noen lange slitsomme dager med hjelp til å komme seg over en slik ubehagelig hendelse.

Men jeg er mye sammen med han ute og passer på han hver eneste dag.

Hadde menneskene  vært så slem med andre som den monsen var med Kasper, hadde de måtte i arresten, det synes jeg puseeiere som ikke tar vare på sin katt også burde, rett i pusearresten med de!

Der kan de snekre musefeller og pipskasser

En kastrert katt er en lykkelig katt, i et hyggeligere nabolag.

*En kastrert katt er til mindre ubehag for alle andre.

Vær en ansvarlig katteeier og kastrer katten din i dag.

Slipp aldri ut en katt før den er kastrert og id merket.

Vær sammen med pus ute, og ikke slipp pus alene ut før den er ca 1 år.

Noe få gode råd til alle katteeiere, som kan gi mange lykkeligere katter, og naboer og nabolag.

Mjau fra STORBROR som passer godt på Kasper lillebror!