HELGAS FJELLTUR
En liten bildeblogg og video fra helgas fjelltur
Endelig fjelltur igjen.
Og Kaspers 2. hyttetur. Og han kan bare glede seg, for da er det mye som skjer.
Passer helt ypperlig for han som har maur i pelsbuksene sine hele tiden.
Han vet jo ikke hvor vi skal, men det vet jeg. Kjenner igjen sekken som pakkes og hva som er med.
Etter en lang biltur kjører vi av storveien og er kommet til en humpete vei. Den kjenner jeg igjen, og får komme fram til min utsiktsplass.
Kikker og kikker for å se når hytta dukker opp langt foran bilen. Og når bilen er parkert er det første pus ut.
Etter mange timer i bil, blir det en skikkelig middag og en lite pusongestrekk etterpå.
Og Kasper har spist og forlatt åstedet, han kan fortsatt ikke nyte maten sin.
Så var det ut på tur hele dagen.
Selvsagt at det som kommer inn, må ut.
I grunn helt purrfekt og kunne slenge en nøden stomp ned i myk og nyvasket mose,
mens en lytter på alle de fine delikatesselydene som holder konsert oppe i tretoppene.
Det er verre med Kasper, han sliter ennå litt med å klare å gjøre det han må uten sand med blomsterduft i.
Etter å ha fått trimmet potene noen kilometer, kom regnet.
Da er det ikke mye trivelig å tasse på våte og gjørmete stier, så vi fikk installert oss i den toetasjes bærbare hybelen vår.
Kasper har eget rom i kjelleren med jeg har toppetasjen, med den fineste utsikten selvsagt.
Rett ved siden av all maten og godisen.
Jeg kom såpass høyt opp med fin utsikt over hele skogen, og ble sittende å nyte stunden opp over fjellet.
Mens Kasper som bor i kjelleren, omtrent på høyde med mors rompe, gikk rett inn å la seg til å sove.
Dagens topp tur ble nesten 1000 moh,
Hadde glemt potestemplet mitt og det ble potert med påholdenpote.
Selv om det ikke er sol så var det fin utsikt så langt pusongeøyet kunne se, men ikke ei mus i sikte.
Vil tro at den eneste musen som kan leve her må være steinmus, for det er stein overalt.
Dessuten, Bestevenn bruker å si at mor er fra steinalderen, og det er sikkert ikke så langt herfra.
Så hadde vi teltet mitt med, det har jeg jo brukt på en del boksigneringer og foredrag og er skikkelig stas å ligge i.
I dag som det regnet var jeg glad at teltet var med når vi skulle ha pause.
Så fikk vi tatt noen bilder til Eukanuba som takk for teltet i samme slengen.
Ellers var det perfekt pusongevær, ikke sol, passe temperatur og lite vind.
Det er nemlig ikke noe særlig å gå på fjelltopper når det er sol og varmt,
har så mye pels og da blir det alt for varmt og jeg klarer ikke å kjøle ned kroppen min under all pelsen.
Så denne temperaturen var suveren for oss.
Siden det er Kasper første topptur, så skjønte han ikke helt vitsen med å slite seg så langt,
ingen mus eller noe som helst, han snuste omkring og det eneste han fant var en gammel fjær.
Bare hvile og vanlige godiser, liksom.
Ikke såpass som en bitteliten maur engang!
Hjemoverturen gikk radig, det var jo både nedoverbakker og hjemover så vi tuslet fort med potene våre, jeg nesten småløp av og til.
Helt til Kasper skulle begynne med tretoppklatringen, han synes tretopper er mye gøyere enn fjelltopper.
Men han hang oppi treet, fikk han øye på noe som rørte seg nede i skogen…
Og der dukket hele gjengen med trekkdyra til nissefar opp mellom trærne.
Etter en stund oppdaget de oss, og var ikke spesielt redd oss heller.
Kom nesten helt bort til oss, som satt helt rolig på en stien og tittet på dem.
Kasper synes de var litt skumle og gjemte seg oppå ryggsekken bak hodet til mor,
og stakk bare frem snuten av og til bare for å kontrollere at dette ikke var noe som kom til å spise ham opp.
Slik satt vi ganske lenge og tittet på hverandre, helt til det kommer noen andre med hund.
Da løp alle reinsdyrene videre innover fjellet.
Så da fant jeg ut at rein liker kattepuser i skogen bedre enn en hund i skogen.
Resten av dagen skulle tilbringes med fiske.
Kasper synes det er kjedelig, men var skikkelig sliten etter fjellturen og sovnet som en stein inne i sekken sin.
Snorket og sov,
Så da kunne jeg få lov til å være med på fisking, hoppe fra stein til stein, eller bare sitte å lytte.
Og Kasper våknet etterhvert…og var dotrengt. For hans dovaner holder ikke myk mose mye. Her er det snakk om sand i rett korntykkelse, duft og godt egnet til å grave langt og mye i.
Her var det jo til og med en vakker utsikt, i forhold til doiletten hjemme.
Men neida….bare det våte som er innmari vanskelig å knipe igjen, kom. Så var det stopp, Her var nok ikke rett blomsterduften får å gjøre mer.
Mor snakket om at det var masse gåsunger, men kunne ikke se noe som helst av levende pips i mils omkrets.
Og Kasper småblundet…
Dagen var snart blitt til natt og vi dro hjem til hytta vår, og der elgen var også på tur i dag.
Passet på å knurre litt til han, som er oppe så sent og bare løper i vei uten å se seg for.
Nesten natt før vi kom tilbake og Kasper sloknet fornøyd etter å ha vært på doen sin,
i skikkelig yoga-catstil utover i sofaen, men vi voksne ligger med dandert pent på ene siden.
Så ble det stille noen timer…. til Kasper høylytt klaget over å ikke få tak i lekemusen sin.
Da var det tidlig morgen på hele gjengen igjen.
Bare ekornet som var våknet, og mor var å serverte det masse god ekornfrokost.
Så kunne han spise og kose seg, mens jeg kunne kikke og drømme meg bort.
Snipp snapp ekornsnute.
