HELGETUR TIL SURNADAL
Det absolutt verste med å dra langt avgårde er at da må jeg stå opp tidlig,
og det gidder jeg ikke.
Vil de ha meg med,får de jammen løfte meg standsmessig ut i bilen, uten å lage krøller i pelsbuksen min.
og aller helst så jeg kan fortsette skjønnhetssøvnen min videre i bilen.
Kasper som er en skikkelig morgenpus, og har helt sikkert vært timesvis på fluejakt,
og er allerede plassert ut i bilen og venter på resten av gjengen.
Han var nok sikkert litt redd for at bilen og han skulle dra på tur alene,
så iallefall veldig lettet ut, når de andre kom gående og jeg lå i min kurv.
Og nå hadde det seg slik, at jeg ikke engang rakk å gå på do før vi dro,
så det ble ikke lange kjøreturen før jeg måtte mjaue om at kjerra måtte stoppe før det ble uhell i pelsbuksene mine og våt i baksetet.
Helst vil jeg ha en doplass uten trafikk,
så mor måtte svinge av på en skogsbilvei.
Til det dukket frem en passelig pusevennlig doplass uten bråkete biler og passelig myk mose.
Med Kasper på slep, så han skulle se at ekte puser klarer å gå på do ute uten lavendelduften.
Kanskje en vakker dag klarer å gå på do utendørs han også….
TIlbake til bilen breiet jeg meg godt utover i buret, så jeg kunne innta resten av skjønnhetssøvnen,
mens Kasper fikk god plass i det ene hjørnet.
Vel fremme på Hotell Surnadal, fikk vi to etasje kattekurv å boltre oss i.
Kasper synes det kan være litt skummelt å komme på fremmede plasser,
og fant seg trygt til rette mellom to dyner, mens han betraktet sine nye omgivelser med store kulerunde øyne.
Og i vinduet måtte utsikten sjekkes. Her var det bare å berge vinduspynt,
alt dette har jeg jo fjernet hjemme lenge før Kasper kom til oss.
Kasper kunne da ikke vite at slike ting er knusende og lette å velte i gulvet.
En liten pause og middagstid, før vi dro alle ned til elven.
Der var det tross alt litt kjøligere, og mulighet for å kjøle ned potene i den varme sommer luften.
Tenk ett halvt døgn har Kasper holdt seg til han fant en flekk med sand å gå på do, utendørs!
Her var det ros og fri tilgang på godisposen etterpå. Ikke verst for en dotur liksom.
Når jeg er på do, rynker de andre bare på nesen, ser ikke snurten av en godispose engang.
Men jeg kunne ikke være noe dårligere, far har jo snakket lenge om skittfiske, så jeg gjorde mitt bidrag for at han skulle få en vellykket skittfisketur i kveld.
Jeg ventet og ventet og ventet….
Ble verken skitt eller laks på kroken!
Kasper sitter på sin faste utsiktplass, heller ikke han kunne observere noe annet enn en gjeng med torpedomygg.
Til og med kveldsmaten ble servert i elva, med litt fersk elvevann.
Før Kasper begynte å bli ganske trøtt og tuslet i sekken sin for å slappe av, og komme seg unna myggen.
Sånn lenge etter midnatt, når det var blitt mørkt og kaldt ute, kom vi til en liten hytte med bål i.
Her fikk vi ryddet litt i pelsen, som var både fuktig og rotet, etter all traskingen langs elva.
og ikke minst varmt og godt i pusongekroppen etter en lang kveld og natt langs elvekanten
Kasper synes det var skikkelig stas at hele familien var våken så sent, sammen med han.
Og at han fikk lovlig være våken midt på natta til og med.
Et lite avishus for å holde på varmen….
Den som er helt om natta sover gjerne om dagen, men i dag var det ikke bare Kasper, også jeg sov godt lenge utover dagen. Så tungt at jeg ikke oppdaget at det var Kasper jeg lå helt frivillig inntil.
Etter en skikkelig, skikkelig lang pusongehvil, ble det fjelltur i dag.
Og sauer finnes ikke bare i mitt territorrie, men over hele Norge, lager fine stier og klipper gress. De hadde laget lekre fine pusongestier på fjellet her, som jeg kunne tusle tørrpotet på tur etter.
Kasper måtte pent holde seg på sekken, etter at han galopperte over halen min.
Da knurret jeg tydelig at han fikk holde seg på avstand, og sekken til mor var beste alternativ.
Fikk kjøre skikkelig svær båt, og den bråkte litt mye. Her var det feite pips i lekker hvitgrå farge og vann så langt øye kunne se.
Og Kasper som hadde stor snorket i bilen, for aller første gang mjauet for han ville på do.
Endelig begynner han kanskje å forstå at det går an å gå på do ute, bare vi finner en liten sandflekk til han.
Og vet du hva ennå vi har kjørt bil i mange, mange timer, så vet jeg når vi er snart hjemme.
Sånn omtrent 500 meter før pusongehuset kjenner igjen duften som kommer inn i bilen og må reise meg opp å se ut vinduet. Og helt riktig, langt der borte ser jeg kjente omgivelser!
Kasper har sovet hele bilturen med bare en dotur, og er ikke helt våken ennå.
Overrasket over at han allerede er hjemme.
Etter at vi begge har fått være ute noen timer å strekt på potene og løpt litt, ble det kveld i dag også
Helgen er over, men mange nye opplevelser og erfaringer.
Snart klar for en ny uke.
Takk til alle som delte helgene med oss!
Mjau fra Jesperpus
