Back

AVSLAPPENDE WEEKEND, ELLER OPPLADNING TIL UKA SOM KOMMER.

Så ble det fredag, og uten at det var avtalt, kom den alt for fort på meg.

Jeg hadde jo planlagt en fin runde ute i det fine været, men så var det Oslotur på programmet.

Først biltur i buret, og har jo egen slitsom pelskrage med meg.

Kan mjaue at han utnytter slike turer for det fulle til å stjele all den pelskosen han klarer å snike seg til hos fra meg,

Helt fra nøkkelen vris om og bilen starter, til vi er hjemme igjen.

På togstasjonen har jeg en liten plass hvor jeg bare må gå selv, sånn helt inntil veggen, langt unna togsporet.

Rundt svingen, lenger bort, bruker det nemlig noen ganger å sitte en due eller to. Men i dag var det ikke en eneste fjærkre som satt der.

Et stappfullt tog med flere ski-par (birkenrenn i helga), enn folk ombord, var det greit med egen bag å ligge i.

Kasper var selvsagt strålende fornøyd.

Ankommet togstasjonen, syntes Kasper det ble i meste laget med folk og lyder, og dukket godt under magen min. 

Har jo ennå skikkelig vinterpels, som helt sikkert fungerer ypperlig som lyddemper på han når jeg breier magen min utover hodet hans.

Men jeg var nå mest nysgjerrig om det dukket opp noen kjente fjes, men den gang ei.

Og som vanlig, etter toget er det biltur, til vi var framme der møtet skulle være.

Denne gangen hadde vi fått et helt møterom for oss selv, og ingen fremmede folk. 

Men begge ærestantene var selvsagt der, vi skulle nemlig legge en liten plan fremover.

Den må bare få litt mer musebiff på beina, inntil da får den være en liten hemmelighet.

Hjemturen var jeg ganske så uthvilt, å nøt utsikten og solen i hovedstaden litt, før det var full fart med toget hjemover igjen.

Lillebror henger med hele veien, side om side, selvsagt, til vi sovnet av.

Og plutselig våknet opp i vår egen bil.

Da var det jo bare en liten biltur unna museinspeksjon. 

Men mor fikk ikke kjørt lenge, før det ble nødstopp på et passende sted, 

Et viktig ærend som presset seg på og mor måtte bare sette på nødlysene og komme seg i huiogihast til en passende utkjøring.

Full galopp med lillebror på slep bak, til det dukket opp, akkurat det mest purrfekte stedet til å hive stompen ned.

Lillebror satt pent med ryggen til og på betryggende avstand!

Vel hjemme, var det god tid til en tur i Tigerskogen på meg, mens lillebror slappet av på hjemmebane.

——————————————————–

Tacobildeseanse.

Det må da være bedre med 100 mus på kjøkkenbenken enn en fugl på taket. 

Tenk å komme tom-potet hjem fra musefangst, og til en slik kjøkkenbenk.

Kunne nesten ikke tro mine egne pusongeøyner, i alle fall ikke vanskelig å se fornøyd ut.

Men så kom jo den andre lille tassen, som har makk i stjerneraua si.

Først skal han jo selvsagt leke med musene, så skal han jo rote med pynten min.

Da er min tålmodighet brukt opp og sender avgårde et par skikkelig veltreffende poteklask.

Det får være måte på, ett sted går grensen.

Men tasser fram og tilbake, beveger seg helt på kanten, bokstavelig talt, denne gang på kanten av kjøkkenbenken.

Merkelig nok, uten at han ramler utenfor.

Til slutt får han endelig plassert den lille kaviarstjerna si, pent ved siden av meg.

Men et lite smil klarer han ikke å få frem, men presterer gjerne mange ulike grimaser.

Etter en litt lengre seremoni, ble det et passelig ordentlig bilde av oss begge, med og uten skjev propell.

Endelig, så vi kunne få servert våre kjøttbiter.

Resten av helga, ja hva har jeg gjort – i grunn bare sånne jesper ting.

Kost meg ute i det fine været, litt musejakt, men tok ingen med inn da.

Og slappet av på terrassen og inne i senga mi.

Stjålet noen godisposer og bare kost meg, er helt sikker på at våren nærmer seg nå. For det er nesten for varmt å være ute i solen, med all pelsen min.

Blir skikkelig døsig.

Mens Kasper har fullt opp med aktiviteter inne. Han er begynt å glede seg til sommerens telttur, som jeg tror han har lest om i boka mi.

Han har øvd seg på å være på telttur på gjesterommet  hele helgen. 

Til og med sovet i teltet sitt i flere timer.

Når vi kommer inn på besøk til han, bare åler han seg utenfor teltet og maler storfornøyd mens han ruller rundt alle veier.

Så har han kjørt bil hit og dit og tilbake igjen, uten at jeg er med, noen småturer i vårlig terreng. Det synes han er skikkelig spennende,

Han bruker masse tid på å se, lukte og lytte, og virker veldig forundret over hva som skjer ute for tiden.

Også en liten tur på musejakt i ett av mine musejaktsteder. Skal si det ble fart på karen.

Litt merkelig forresten det der, vi har jo ikke kommet til det kapitlet i musekursene ennå.

Tror det er en liten knapp som skrur seg på inne i Kasper, når han lister han seg frem, snuser og lytter, kikker inn i alle hull og lister seg stille på potene sine.

Men det ble ingen mus på han i dag.

Så Kapser har jakt-instinktet ferdig montert, må bare finpusses, og det er ganske mye!

Men han var uansett skikkelig fornøyd når han kom inn etter sanseturene sine ute.

Typisk Kasper posisjon etter ei lita økt utendørs.

Og jeg må bare innse at noen mus-servering på frokost sengen min, er det ennå lenge til.

Dette ble alt Kasper klarte å fange i helga, en skikkelig tampips.

Kasper synes det kan være godt å få hvile, når han skal lære så mye om utelivet sitt. 

Det er ennå lenge lenge til han kan gå ut alene, uten hjelp fra mor eller meg. Han skjønner ikke hva som er farlig og ikke farlig.

Og reagerer ikke på omgivelsene som han bør, noen ganger kan han bli redd av ting han ikke behøver, og løper redd avgårde uten å se seg for.

Men heldigvis har mor bånd i han og kan få tak i han lett. Og da er det en som blir skikkelig glad over å bli berget. 

Når han løper slik i redsel, kan han løpe over veien foran biler, eller løpe bort så han ikke finner veien hjem.

Så han har nok mange timer igjen med vindusturer, dagdrømmer om utelivet og musejakt i Tigerskogen, mens han sover under mors trygge hånd.

Mjau fra

Jesperpus